SKOG
15.06.2020
På en intelligent måte gjør beverne området om til våtmark med sterk økning av biodiversitet, altså antallet planter og dyr. Beverne var nesten utryddet, men nå flømmes vi enkelte steder over av dem. Til glede og ergrelse.
På 15 og 1600-tallet var beverne svært ettertraktet i hele Europa. Skinnet var verdifullt og markeringskjertelen ved endetarmsåpningen forsynte medisinog parfymebransjen med kastoreum, eller bevergjel som det ofte kalles. Et urinkonsentrat som blant annet forsterket duftene av kostbar parfyme i en tid med mange dårlige odører.
Rundt 1850 hadde de aller fleste beverne i Europa endt sine dager som muffer og hatter. Arten var faktisk utryddet i store områder. I Norge, som et av få land, hadde vi 100-200 individer igjen.
Etter det har det gått stabilt oppover med beverbestanden, kun med en liten knekk under andre verdenskrig. Det går nemlig bra å livnære seg av beverkjøtt.
Tallene er litt usikre, men vi regner med at det finnes mellom 7080 000 bevere i Norge i dag. Til mange skogeieres ergrelse, feller beverne små og store trær som mat og konstruksjoner, for de demmer opp rennende vann slik at området ovenfor blir omgjort til et våtmarksområde. Det beveren er
Gå til medietRundt 1850 hadde de aller fleste beverne i Europa endt sine dager som muffer og hatter. Arten var faktisk utryddet i store områder. I Norge, som et av få land, hadde vi 100-200 individer igjen.
Etter det har det gått stabilt oppover med beverbestanden, kun med en liten knekk under andre verdenskrig. Det går nemlig bra å livnære seg av beverkjøtt.
Tallene er litt usikre, men vi regner med at det finnes mellom 7080 000 bevere i Norge i dag. Til mange skogeieres ergrelse, feller beverne små og store trær som mat og konstruksjoner, for de demmer opp rennende vann slik at området ovenfor blir omgjort til et våtmarksområde. Det beveren er
