Utdanning
13.11.2020
Nesten halvparten av lærerne synes det er krevende å undervise om temaer som kan virke støtende på elever. Mange føler seg alene i sine vurderinger.
- Vi er flere lærere på min skole som tidligere har vist karikaturer i undervisningen. Ingen av oss vil vise dem nå, sier Kjersti Marie Heldaas, lektor ved Nøtterøy videregående skole i Vestfold og Telemark fylke.
Den 16. oktober ble læreren Samuel Paty drept i Frankrike etter at han i klasserommet hadde vist karikaturer av profeten Muhammed i et undervisningsopplegg om ytringsfrihet. En 18 år gammel muslimsk gutt fulgte etter den 47 år gamle læreren etter skoletid og skar hodet av ham på åpen gate.
Den brutale hendelsen rystet lærere over hele Europa, også i Norge. Heldaas er en av flere lærere som ikke er villige til å ta risikoen lenger, noe hun utdyper i et lengre intervju senere i denne saken.
I en ny undersøkelse med svar fra over 200 lærere, svarer hver tredje at de i ganske eller svært stor grad er redde for konsekvenser av å vise Muhammedkarikaturer i undervisningen.
- Det er alvorlig at det er sånn. Samtidig er det ikke overraskende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
- Redd for sikkerheten
Utdanningsforbundet har gjennomført en undersøkelse på oppdrag fra Utdanning, og 239 lærere har svart. Svarprosenten er lav, så det kan være skjevheter i utvalget, men 80 prosent av lærerne som svarer, underviser i fag med kompetansemål om ytringsfrihet.
I et åpent spørsmål i undersøkelsen peker flere på at det er fullt mulig å undervise om ytringsfrihet og karikaturstriden, uten å måtte vise tegningene. Det er også enkelte som uansett mener det er helt feil å vise dem, hvis det kan støte noen.
Flere ytrer imidlertid at de ikke tør å vise karikaturer av frykt for egen sikkerhet. Handal peker på at det kun er drøyt 200 lærere som har svart, og at det heldigvis er slik at flertallet av dem ikke er særlig bekymret.
- Men det er tankevekkende at så mange er redde for mulige konsekvenser. Så går det an å forstå hvorfor det er slik, i lys av drapet på Samuel Paty og andre hendelser knyttet til karikaturtegningene.
Han sier det godt kan være situasjoner hvor det er helt riktig å la være å bruke Muhammed-karikaturer i et undervisningsopplegg.
- Men i andre situasjoner kan det hende læreren skal gjøre det, selv om de vet at det kan støte noen elever. Det finnes ingen fasit. Derfor er det så viktig at lærerne selv gjør disse avveiningene ut fra deres situasjon.
Dropper temaer som kan støte elever
Det er imidlertid ikke bare Muhammed-karikaturer som kan skape kontroverser i klasserommet. Blant lærerne som svarer på undersøkelsen, sier én av fire at de flere ganger har unngått å ta temaer inn i undervisningen fordi de har vært bekymret for å støte noen av elevene.
På spørsmål om hvilke temaer det gjaldt, er religion, seksualitet, selvmord og islam stikkordene som oftest blir nevnt.
Nærmere halvparten opplever det som krevende å undervise i temaer som kan støte elever. Og over 40 prosent opplever å stå alene i vurderinger de må gjøre i forbindelse med slike utfordringer.
Handal sier det er viktig at lærere får anledning til å diskutere slike ting med kollegaer, og at skoleledelsen følger tett opp.
- Faglig oppdatering i hvordan man kan håndtere dette, er viktig. Er alt dette er på plass, føler man seg tryggere.
Samtidig mener han svarene i undersøkelsen også viser at lærere er sensitive i hvordan de håndterer vanskelige spørsmål.
- Det er verdifullt. Det ville vært mer overraskende om lærere ikke opplevde dette som krevende, sier Handal.
- Klasserommet er ikke arena for aktivisme
- Dette er et dilemma for mange lærere nå, for noen blir redde, sier Ingunn Folgerø.
Hun leder Lærerprofesjonens etiske råd og sier de vil diskutere debatten etter drapet på Samuel Paty. Til daglig er hun rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland.
Folgerø mener det er en veldig uheldig utvikling at lærere er redde for konsekvenser hvis de viser de omstridte karikaturene i undervisningen.
- Ytringsfriheten er et grunnleggende fundament for demokratiet og står veldig sterkt. Det er også rådets holdning. Samtidig jobber lærerne i en kontekst som også er regulert av menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og skolens formålsparagraf, sier Folgerø.
Hun peker på at disse tekstene sier at opplæringen skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom religiøse grupper. I lærerprofesjonens etiske plattform står det allerede i første avsnitt at lærernes arbeid bygger på disse verdiene. Hun trekker også fram kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø med nulltoleranse for krenkelser.
- Lærere må vurdere om måten de legger opp undervisningen på, er i tråd med disse perspektivene og lovtekstene, sier Folgerø.
- Enkelte mener det nærmest er en plikt for lærere å vise karikaturene i klasserommet.
Gå til medietDen 16. oktober ble læreren Samuel Paty drept i Frankrike etter at han i klasserommet hadde vist karikaturer av profeten Muhammed i et undervisningsopplegg om ytringsfrihet. En 18 år gammel muslimsk gutt fulgte etter den 47 år gamle læreren etter skoletid og skar hodet av ham på åpen gate.
Den brutale hendelsen rystet lærere over hele Europa, også i Norge. Heldaas er en av flere lærere som ikke er villige til å ta risikoen lenger, noe hun utdyper i et lengre intervju senere i denne saken.
I en ny undersøkelse med svar fra over 200 lærere, svarer hver tredje at de i ganske eller svært stor grad er redde for konsekvenser av å vise Muhammedkarikaturer i undervisningen.
- Det er alvorlig at det er sånn. Samtidig er det ikke overraskende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
- Redd for sikkerheten
Utdanningsforbundet har gjennomført en undersøkelse på oppdrag fra Utdanning, og 239 lærere har svart. Svarprosenten er lav, så det kan være skjevheter i utvalget, men 80 prosent av lærerne som svarer, underviser i fag med kompetansemål om ytringsfrihet.
I et åpent spørsmål i undersøkelsen peker flere på at det er fullt mulig å undervise om ytringsfrihet og karikaturstriden, uten å måtte vise tegningene. Det er også enkelte som uansett mener det er helt feil å vise dem, hvis det kan støte noen.
Flere ytrer imidlertid at de ikke tør å vise karikaturer av frykt for egen sikkerhet. Handal peker på at det kun er drøyt 200 lærere som har svart, og at det heldigvis er slik at flertallet av dem ikke er særlig bekymret.
- Men det er tankevekkende at så mange er redde for mulige konsekvenser. Så går det an å forstå hvorfor det er slik, i lys av drapet på Samuel Paty og andre hendelser knyttet til karikaturtegningene.
Han sier det godt kan være situasjoner hvor det er helt riktig å la være å bruke Muhammed-karikaturer i et undervisningsopplegg.
- Men i andre situasjoner kan det hende læreren skal gjøre det, selv om de vet at det kan støte noen elever. Det finnes ingen fasit. Derfor er det så viktig at lærerne selv gjør disse avveiningene ut fra deres situasjon.
Dropper temaer som kan støte elever
Det er imidlertid ikke bare Muhammed-karikaturer som kan skape kontroverser i klasserommet. Blant lærerne som svarer på undersøkelsen, sier én av fire at de flere ganger har unngått å ta temaer inn i undervisningen fordi de har vært bekymret for å støte noen av elevene.
På spørsmål om hvilke temaer det gjaldt, er religion, seksualitet, selvmord og islam stikkordene som oftest blir nevnt.
Nærmere halvparten opplever det som krevende å undervise i temaer som kan støte elever. Og over 40 prosent opplever å stå alene i vurderinger de må gjøre i forbindelse med slike utfordringer.
Handal sier det er viktig at lærere får anledning til å diskutere slike ting med kollegaer, og at skoleledelsen følger tett opp.
- Faglig oppdatering i hvordan man kan håndtere dette, er viktig. Er alt dette er på plass, føler man seg tryggere.
Samtidig mener han svarene i undersøkelsen også viser at lærere er sensitive i hvordan de håndterer vanskelige spørsmål.
- Det er verdifullt. Det ville vært mer overraskende om lærere ikke opplevde dette som krevende, sier Handal.
- Klasserommet er ikke arena for aktivisme
- Dette er et dilemma for mange lærere nå, for noen blir redde, sier Ingunn Folgerø.
Hun leder Lærerprofesjonens etiske råd og sier de vil diskutere debatten etter drapet på Samuel Paty. Til daglig er hun rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland.
Folgerø mener det er en veldig uheldig utvikling at lærere er redde for konsekvenser hvis de viser de omstridte karikaturene i undervisningen.
- Ytringsfriheten er et grunnleggende fundament for demokratiet og står veldig sterkt. Det er også rådets holdning. Samtidig jobber lærerne i en kontekst som også er regulert av menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og skolens formålsparagraf, sier Folgerø.
Hun peker på at disse tekstene sier at opplæringen skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom religiøse grupper. I lærerprofesjonens etiske plattform står det allerede i første avsnitt at lærernes arbeid bygger på disse verdiene. Hun trekker også fram kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø med nulltoleranse for krenkelser.
- Lærere må vurdere om måten de legger opp undervisningen på, er i tråd med disse perspektivene og lovtekstene, sier Folgerø.
- Enkelte mener det nærmest er en plikt for lærere å vise karikaturene i klasserommet.
