Det er tre porsent færre enn samme periode i fjor, altså en svak nedgang. Kjønnsbalansen er tilnærmet lik, 49 prosent av kandidatene er kvinner, og andelen utenlandske statsborgere er stabil på 39 prosent.
I perioden 2015-2019 ble 8 prosent av alle avhandlinger skrevet på norsk. Ifølge NIFU ble 330 avhandlinger i samfunnsfag skrevet på norsk (20 prosent), og 1331 på andre språk, som med få unntak betyr engelsk. Også humanistene skriver på norsk, med 209 av 665 avhandlinger totalt (31 prosent). Men i medisin og helsefag, som er den fagkretsen med flest disputaser, var det bare 36 avhandlinger på norsk (2 prosent). Og for fagene matematikk og naturvitenskap, teknologi og landbruk og veterinærmedisin, har ikke NIFU registrert avhandlinger på norsk.
Det er flere kvinner enn menn som skriver på norsk. Norskandelene i humaniora og samfunnsvitenskap har falt betydelig siden 1990-tallet, den gang var 62 prosent av avhandlingene i humaniora på norsk.
Image-text:
Rødt merke på kappen betyr at doktoren tilhører Det medisinsk-odontologiske fakultet, mens lilla er samfunnsvitere. Arkivoto: UiB
