Det nærmer seg oppsigelser i Stavanger Aftenblads redaksjon, dersom ledelsen og de ansatte ikke i siste liten klarer å finne andre måter å kutte kostnader på omkring 7 millioner kroner. Fredag kommer lederen av Norsk Journalistlag, Thomas Spence og NJ-advokat August Ringvold til Aftenbladet for å yte bistand til de åtte utpekte medarbeiderne.
Det er i tilfelle første gang en nedbemanning i Aftenbladet ikke blir løst gjennom frivillige ordninger. Ledelsen informerte i april om et behov for å redusere redaksjonen med åtte til ti årsverk.
Oppfordret til å søke
Lederen av redaksjonsklubben i Aftenbladet, Erlend Skarsaune, opplyser at de åtte tirsdag var i møte med ledelsen og ble oppfordret til å søke om sluttpakke. Dette har skapt sterke og følelsespregede reaksjoner i redaksjonen, ifølge klubblederen.
- De fikk beskjed om at de ville være ekstra utsatt dersom det ender med oppsigelser. De åtte medarbeiderne er ikke innplassert i Aftenbladets nye organisasjon. Dette går inn på oss alle i redaksjonen, sier klubblederen.
Redaksjonsklubben har i hele prosessen hatt som standpunkt at ansiennitet skal ligge til grunn for en slik utvelgelse som ledelsen nå etter deres mening har foretatt. Med andre ord at de som har vært ansatt i kortest tid skal velges først, hvis det går så langt som til oppsigelser.
Sterke reaksjoner
Klubben gjennomførte et medlemsmøte tirsdag. Skarsaune beskriver sterke reaksjoner som klubbledelsen har videreformidlet til sjefredaktør Lars Helle.
- Den utvelgelsen som er gjort framstår som uforståelig. Det har skapt betydelig uro og engstelse i redaksjonen for øvrig, fordi utvelgelsen virker vilkårlig. Det er blitt sagt at ansienniteten er blitt fulgt når det gjelder de fleste av de åtte, men det har vi vanskelig for å se, sier Skarsaune.
Han legger til at situasjonen påvirker arbeidsmiljøet - og hvordan medarbeiderne har det på jobb - negativt.
Forlenget frist
Derimot er klubben glad for at de åtte medlemmene fikk utvidet fristen til å bestemme seg til fredag 13. mai. Da den opprinnelige fristen løp ut torsdag 28. april hadde ingen søkt om sluttpakke i Aftenbladets redaksjon.
- Vi trenger mer tid, både til assistanse fra NJ sentralt og til å gi den enkelte tid til å områ seg. Vi er enig med ledelsen i at den økonomiske situasjonen for Aftenbladet er alvorlig. Ledelsen jobber fortsatt med å finne nye måter å spare penger på, slik at vi forhåpentlig får mindre behov for å nedbemanne. Redaksjonsklubben kommer også med innspill i den prosessen, sier Skarsaune.
Prøver å unngå oppsigelser
Sjefredaktør Lars Helle er knapp i sin kommentar til situasjonen.
- Vi er ikke i mål. Vi har flere ansatte enn vi har råd til å betale for, men vi jobber intenst med å få løst innsparingsbehovet uten å måtte gå til oppsigelser.
Helle understreker at det så langt ikke er gjennomført formelle drøftelser med ansatte og tillitsvalgte før beslutning om oppsigelse, slik det er nedfelt i arbeidsmiljølovens paragraf 15-1.
Tirsdag uttalte Helle til Journalisten at den tradisjonelle løsningen med åpne sluttpakkevinduer ikke fungerer særlig godt lenger. Han la til:
- Det er nok andre måter å få til dette på.
- Hvilke måter kan det være, annet enn at ledelsen ensidig sier opp folk?
- Jeg er stadig på jakt etter andre metoder. Det har ikke vært naturlig for folk å slutte hvis det ikke er åpnet et sluttpakkevindu. Ansatte i mediebedrifter burde tenke seg om fra tid til annen, om de ønsker å fortsette i bedriften gitt de vilkårene som er i bransjen.
Oppsigelsesvern
Uten sluttpakker under nedbemanning står de ansatte i tilfelle igjen med ordinær oppsigelsestid.
Når en virksomhet skal innskrenke og arbeidsgiveren må velge mellom flere arbeidstakere, vil ledelsen normalt ønske å beholde den eller de mest produktive og kompetente. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte vil som regel mene at ansiennitet må tillegges avgjørende vekt. Altså at de som har vært ansatt lengst, må få slippe å bli sagt opp.
Arbeidsmiljølovens paragraf 15-7 gir et vern mot usaklig oppsigelse:
Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.
Arbeidsmiljøloven nevner altså ikke ansiennitet som moment ved oppsigelser. Men spesielt for bedrifter som er bundet av hovedavtaler, slik som mediebedriftene, vil bestemmelsen i loven innebære at ansienniteten som hovedregel skal være med i den saklighetsvurderingen bedriften gjør, selv om den bare er en av flere momenter. Også sosiale hensyn skal tas med i vurderingen ved oppsigelser.
Ligger i Hovedavtalen
Ansiennitetsprinsippet er nedfelt i hovedavtalen mellom NHO og LO, og i mediebedriftenes tilfelle i hovedavtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. I begge hovedavtalene slås det fast:
Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn. Hvis bedriften i forbindelse med innskrenkninger i arbeidsstyrken finner grunn til å fravike ansienniteten og de tillitsvalgte er av den oppfatning at dette ikke er saklig begrunnet, kan spørsmålet bringes inn til forhandlinger mellom organisasjonene.
Selv om det legges vekt på andre kriterier en ansiennitet ved oppsigelser har det ifølge jurister tradisjonelt vært en hovedregel å gi ansatte med høy alder og høy ansiennitet en særlig beskyttelse ved nedbemanninger.
Sjefredaktør Lars Helle erklærer at han fortsatt jobber intenst for å unngå oppsigelser i Aftenbladets redaksjon. Foto: Jan Inge Haga
