Fagpressenytt

Generalforsamling og årsmøte er to ulike navn på hovedsakelig samme sak: Det er det øverste styrende organet i boligselskapet. På møtet skal årsregnskapet og årsmeldingen godkjennes, og styremedlemmer velges. I tillegg behandler møtet saker som styret mener bør opp, eller som beboere har foreslått.
Det er styret i sameiet eller borettslaget som innkaller til møtet, og vanligvis ledes det av styreleder, men man har lov til å velge en annen til å holde møtet, for eksempel en advokat eller forretningsfører.

Viktige diskusjoner
I innkallingen skal det stå hvilke saker som skal behandles, men selv om disse sakene tilsynelatende kan virke som ting du ikke ønsker å engasjere deg i, kan det i ettertid vise seg at sakene tok en annen

vending enn du kanskje hadde trodd. Hvis du ikke møter opp på årsmøtet i sameiet eller generalforsamlingen i borettslaget, risikerer du å gå glipp av viktig informasjon som fremkommer i diskusjonen.
- I innkallingen vil styrets forslag til vedtak i hver enkelt sak komme frem, men om du ikke møter opp, går du glipp av diskusjonene. Ting kan komme frem som gjør at du skifter mening om en sak, eller at du får en mening, selv om du i utgangspunktet stilte deg likegyldig, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.
Alle mulige slags saker kan tas opp på møtet. Selv om styret uten noen avstemning kan bestemme å gjennomføre nødvendig vedlikehold, er det likevel svært ofte saker om vedlikehold og oppussing av fellesarealer som diskuteres.
- Da kommer det også gjerne opp ting som det ikke skal stemmes over på dette møtet, som for eksempel oppussingstiltak som ligger litt lenger frem i tid, men slike ting vil det som oftest være veldig greit å vite om, sier Magnussen.

Tale- og stemmerett
Alle som har bolig i sameiet eller borettslaget har talerett på møtet, men i tilfeller der enkeltpersoner slett ikke kan stoppe talestrømmen er det opp til møteleder å kontrollere diskusjonen. Leietagere (samt samboere og ektefeller av seksjonssameiere og andelshavere) har både møte- og talerett, ikke stemmerett.
Ved stemmegivning er det visse forskjeller mellom borettslag og sameier. I borettslag har hver andelseier én stemme, selv om andelseieren eier flere andeler. I sameier med bare boligseksjoner har hver seksjon en stemme. Det betyr at dersom du bor i et sameie hvor én person eller institusjon eier mange seksjoner, er det ekstra viktig at alle som mener noe annet enn denne eieren møter, og stemmer. Ellers vil fort en eier, som for eksempel har 30 av 80 enheter, kunne dominere en rekke avgjørelser.
I sameier med kombinert bolig