Norsk Skogbruk
29.04.2024
Hvordan vi hogger skog påvirker både karbonfangst, biologisk mangfold, vannkvalitet og hvor mye tømmer skogen leverer, viser en ny rapport utarbeidet av forskere ved NIBIO, NINA og NIVA.
- Hogstform er en sentral del av hvordan vi driver skogen, og valg av hogstform har betydning for både klima, miljø og skognæring, sier forskningssjef Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.
Sammen med kollegaer ved NIBIO og forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har Granhus undersøkt hvordan alternative hogstformer til flatehogst vil påvirke fremtidens skogbruk.
Granhus forklarer at åpne hogstformer har vært dominerende i Norge helt siden annen verdenskrig, men at det fra flere hold stilles kritiske spørsmål til hvordan dagens skogbruk påvirker ulike økosystemtjenester fra skog. Det er en voksende interesse for lukkede hogstformer - også i det norske skogbruket. I forbindelse med revisjonen av PEFC Norge i 2020, var et av målene nettopp å øke arealet med lukkede hogster.
- Mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer, kommenterer Granhus.
38 PROSENT SKOGAREAL EGNET TIL LUKKET HOGST
Med dette som bakteppe ga Miljødirektoratet forskere ved NIBIO, NINA og NIVA i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer vil kunne ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring.
For å løse oppdraget gikk forskerne gjennom relevant litteratur, benyttet tallmateriale fra Landskogstakseringen, gjennomførte datamodellering og simuleringer, og foretok ekspertvurderinger.
Resultatene av undersøkelsene viste at så mye som 38 prosent av skogarealet i pr
Gå til medietSammen med kollegaer ved NIBIO og forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har Granhus undersøkt hvordan alternative hogstformer til flatehogst vil påvirke fremtidens skogbruk.
Granhus forklarer at åpne hogstformer har vært dominerende i Norge helt siden annen verdenskrig, men at det fra flere hold stilles kritiske spørsmål til hvordan dagens skogbruk påvirker ulike økosystemtjenester fra skog. Det er en voksende interesse for lukkede hogstformer - også i det norske skogbruket. I forbindelse med revisjonen av PEFC Norge i 2020, var et av målene nettopp å øke arealet med lukkede hogster.
- Mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer, kommenterer Granhus.
38 PROSENT SKOGAREAL EGNET TIL LUKKET HOGST
Med dette som bakteppe ga Miljødirektoratet forskere ved NIBIO, NINA og NIVA i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer vil kunne ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring.
For å løse oppdraget gikk forskerne gjennom relevant litteratur, benyttet tallmateriale fra Landskogstakseringen, gjennomførte datamodellering og simuleringer, og foretok ekspertvurderinger.
Resultatene av undersøkelsene viste at så mye som 38 prosent av skogarealet i pr
