En praksislærer innehar to lærerroller, både som lærer for barna i barnehagen og for studenter i praksis. Nilssen (2009) problematiserer den doble oppgaven og identiteten som praksislærere kan ha. Forskningen hennes er et viktig bakteppe for studier av praksislærernes mangfoldige oppgaver og komplekse virkelighet.
Å være praksislærer er en ansvarsfull og viktig oppgave, men rollen kan være uklar på flere områder (Tholin, 2013a). Det dannet utgangspunktet for dette praksisprosjektet.
praksis er mer enn øvelse og forsterker betydningen praksislærer har som lærerutdanner."
Lærerutdanningene har i flere tiår hatt et omfattende øvingslærerkorps i skoler og barnehager som veileder studenter i praksis. I dag er yrkestittelen praksislærer. Et skifte av tittel fra øvingslærer til praksislærer signaliserer at praksis er mer enn øvelse og forsterker betydningen praksislærer har som lærerutdanner.
Praksislærere har en sentral rolle og kan utøve stor påvirkning på studenter i praksis. NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) evaluering av førskolelærerutdanningen viste at det var størst tilfredshet knyttet til øvingslærerne og praksisopplegget (2010, s. 75).
En viktig premiss for utbytte av praksis er imidlertid hvilke forestillinger praksislærere har om praksis og om de identifiserer seg som lærerutdannere, hevder Nilssen (2009). Dessuten viser Solstad (2010, s. 205) til forskning som tyder på at veiledningen i praksisopplæringen domineres av et praksisorientert perspektiv, mens det i liten grad fokuseres på profesjonell refleksjon.
Praksislærere og høgskolelærere har ulike oppgaver, men et felles mandat i å medvirke til at studenter får en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet (KD, 2012, s. 1).
intensjonen var å skape større sammenheng og samarbeid mellom høgskole, studenter og praksisbarnehagene."
Den ovennevnte NOKUT-evalueringen viste at profesjonsforankringen i utdanningen var tilfredsstillende, men at den vitenskapelig baserte kunnskapen var svakere enn den praktiske og yrkesorienterte kunnskapen (2010, s. 120).
Et diffust kunnskapsgrunnlag for barnehagelærerne kan motvirke ønsket om å bli oppfattet som profesjonelle, påpeker Smeby (2011, s. 56). Tilsvarende hevder Grimen (2008) at det er avgjørende for en profesjon at kunnskapen blir artikulert og definert. Det kan innebære en forsterkning av det forskningsbaserte grunnlaget for utdanningen i praksis og på høgskolen.
Bakgrunn
På bakgrunn av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen gjennomførte vi fra 2010-2011 et praksisprosjekt der intensjonen var å skape større sammenheng og samarbeid mellom høgskole, studenter og praksisbarnehagene. Høgskolen inngikk en samarbeidsavtale med barnehagene om partnerskap, og det forplikter.
"Alle klasser tildeles seks-åtte partnerbarnehager for to år av gangen til studentenes praksis."
Bakke og Vege (2012) understreker følgende faktorer som avgjørende for å lykkes med partnerskap: leder- og medarbeiderforankring, avklaring av roller og ansvar, f
