Norsk Skogbruk
30.12.2016
Undertittelen på Skogmeldinga er «konkurransedyktig skog- og trenæring» og det er ganske dekkende. Skogens rolle i klimasammenheng er omtalt ganske overfladisk. Her er det mer å hente. Som det også er på mange av andre de omtalte områdene i meldinga.
Landbruks- og matdepartementet la 14. oktober fram en ny stortingsmelding om skogpolitikken. 7. november avholdt stortingets næringskomité en høring om meldinga. For to lærere ved NMBU er det fristende å gi karakter både til teksten og til deltakerne i høringa, men det skal vi prøve å unngå. En del merknader må det likevel være lov å komme med. Som naturlig er, har disse først og fremst sitt utgangspunkt i vårt akademiske ståsted.
INGEN TYDELIGE HOGSTMÅL
Først er det fristende å slutte seg til Heidi Sørensen fra WWF som i høringa sa at noe av det beste med meldinga var noe som ikke står der, nemlig at den blå-blå regjeringa ikke har noe kvantifisert politisk mål for framtidig avvirkning i norsk skog. Fagmiljøet ved NMBU og NIBIO har i flere sammenhenger hevdet at det er mulig å hogge om lag 17 millioner m3/år uten at det går på bekostning av framtidig tømmerproduksjon eller andre økosystemtjenester fra skogarealet. Flere miljøorganisasjoner har vært bekymret for at departementet skulle stille opp dette som mål. Vi har forsøkt å berolige noen av dem med at slike mål har vært vanlige helt siden 1960-tallet uten at det har hatt særlig stor effekt. Til og med Riksrevisoren har lagt merke til dette. Men kanskje har dagens regjering større tro på markedsmekanismens evne til å balansere tilbud og etterspørsel i tømmerhandelen enn tidligere ministre fra Senterpartiet eller Arbeiderpartiet.
VERNEMÅL UTEN FART OG RETNING
Miljøorganisasjonene er selvsagt redde for at økt hogst skal gå ut over naturtyper som bør vernes. Stortinget har jo nylig vedtatt et langsiktig mål om å verne 10 prosent av skogarealet. Hovedansvaret for gjennomføring av denne politikken ligger vel hos Klima- og miljødepartementet, men her kreves det opplagt samarbeid mellom de to departementene. En svakhet ved stortingsmeldinga fra LMD er at dette ikke gjøres tydeligere. Det framheves at nøkkelbiotoper er å forstå som en del av det vernede arealet, og man vil ta skritt for å øke arealet av slike biotoper. For øvrig registrerer man bare at målet er 10 prosent av skogarealet uten å gi noen signaler om retning og fart over det frivillige vernet i årene som kommer.
VERNEØKONOMISK LOGIKK
NIBIO har laget prognoser på hvilke skogarealer som mest sannsynlig vil bli avvirket i de nærmeste åra. NINA har kombinert dette med hvor sårbare naturtyper trolig befinner seg, og funnet at en del rødlista arte
Gå til medietINGEN TYDELIGE HOGSTMÅL
Først er det fristende å slutte seg til Heidi Sørensen fra WWF som i høringa sa at noe av det beste med meldinga var noe som ikke står der, nemlig at den blå-blå regjeringa ikke har noe kvantifisert politisk mål for framtidig avvirkning i norsk skog. Fagmiljøet ved NMBU og NIBIO har i flere sammenhenger hevdet at det er mulig å hogge om lag 17 millioner m3/år uten at det går på bekostning av framtidig tømmerproduksjon eller andre økosystemtjenester fra skogarealet. Flere miljøorganisasjoner har vært bekymret for at departementet skulle stille opp dette som mål. Vi har forsøkt å berolige noen av dem med at slike mål har vært vanlige helt siden 1960-tallet uten at det har hatt særlig stor effekt. Til og med Riksrevisoren har lagt merke til dette. Men kanskje har dagens regjering større tro på markedsmekanismens evne til å balansere tilbud og etterspørsel i tømmerhandelen enn tidligere ministre fra Senterpartiet eller Arbeiderpartiet.
VERNEMÅL UTEN FART OG RETNING
Miljøorganisasjonene er selvsagt redde for at økt hogst skal gå ut over naturtyper som bør vernes. Stortinget har jo nylig vedtatt et langsiktig mål om å verne 10 prosent av skogarealet. Hovedansvaret for gjennomføring av denne politikken ligger vel hos Klima- og miljødepartementet, men her kreves det opplagt samarbeid mellom de to departementene. En svakhet ved stortingsmeldinga fra LMD er at dette ikke gjøres tydeligere. Det framheves at nøkkelbiotoper er å forstå som en del av det vernede arealet, og man vil ta skritt for å øke arealet av slike biotoper. For øvrig registrerer man bare at målet er 10 prosent av skogarealet uten å gi noen signaler om retning og fart over det frivillige vernet i årene som kommer.
VERNEØKONOMISK LOGIKK
NIBIO har laget prognoser på hvilke skogarealer som mest sannsynlig vil bli avvirket i de nærmeste åra. NINA har kombinert dette med hvor sårbare naturtyper trolig befinner seg, og funnet at en del rødlista arte
