I skolen
06.06.2023
Kunnskapsminister Tonje Brenna oppfordrer lærere til å snakke om ekstremisme, selv om det kan være vanskelig. For inni hodet kan det bli enda verre.
- Dette er det stedet som jeg tror jeg er mest glad i i hele verden. Her har jeg opplevd noe av det aller fineste et menneske kan oppleve, nemlig engasjement og ungdomstid, men også noe av det vanskeligste et menneske kan oppleve, nemlig terror, forteller kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Hun står på talerstolen i Gro-salen, møtesalen i bygningen som er reist på Utøya etter terrorangrepet 22. juli 2011. I salen sitter elever, lærere, skoleledere, skoleforskere og andre aktører i skolen.
- Da vi løp fra terroristen for tolv år siden visste vi egentlig ikke hva vi løp fra. I dag vet vi at terroristen var motivert av høyreekstrem ideologi og hatefulle konspirasjonsteorier, og at målet var å drepe flere enn han klarte.
Terror kan skje igjen
I juni 2022 anslo Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at det var 40-60 prosent sannsynlighet for at høyreekstremister ville forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge de neste 18 månedene. PST omtalte skoler som mulige terrormål. Ifølge PST er mange av dem som radikaliseres til høyreekstremisme i Norge i dag svært unge.
Er det skolens ansvar å forebygge terror og ekstremisme?
Spørsmålet blir stilt under konferansen på Utøya hvor Tonje Brenna holder velkomsthilsen. Den er arrangert av Utøya i samarbeid med Wergelandsenteret og Ekstremismekommisjonen.
- Vi hører en del spørsmål og skepsis. Det reises spørsmål ved om skolen i det hele tatt skal være svaret på å forebygge terror og ekstremisme, sier Claudia Lenz, som er professor i samfunnsfag og medlem i Ekstremismekommisjonen.
- Vi er nysgjerrige på hvordan dere som jobber i dette feltet opplever virkeligheten.
- Snakk om monsteret
- Norsk skole bidrar i seg sjøl til å motvirke ekstreme holdninger og radikalisering, sier Tonje Brenna.
Hun konstaterer at 22. juli for første gang har fått en ordentlig plass i skolen i de nye læreplanene som har kommet med Fagfornyelsen.
- Jeg tror det er viktig å gi lærerne tillit til å legge opp et undervisningsopplegg som gjør det mulig å snakke om disse tingene på en god måte, sier Brenna.
Hun oppfordrer lærere til å være nysgjerrige på hvordan oppdraget kan løses i stedet for å være redde.
- Selv om vi kan oppleve at terror er forferdelig vondt og vanskelig å snakke om, så er det veldig mye vanskeligere å ikke snakke om det, for da blir det
Les opprinnelig artikkelHun står på talerstolen i Gro-salen, møtesalen i bygningen som er reist på Utøya etter terrorangrepet 22. juli 2011. I salen sitter elever, lærere, skoleledere, skoleforskere og andre aktører i skolen.
- Da vi løp fra terroristen for tolv år siden visste vi egentlig ikke hva vi løp fra. I dag vet vi at terroristen var motivert av høyreekstrem ideologi og hatefulle konspirasjonsteorier, og at målet var å drepe flere enn han klarte.
Terror kan skje igjen
I juni 2022 anslo Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at det var 40-60 prosent sannsynlighet for at høyreekstremister ville forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge de neste 18 månedene. PST omtalte skoler som mulige terrormål. Ifølge PST er mange av dem som radikaliseres til høyreekstremisme i Norge i dag svært unge.
Er det skolens ansvar å forebygge terror og ekstremisme?
Spørsmålet blir stilt under konferansen på Utøya hvor Tonje Brenna holder velkomsthilsen. Den er arrangert av Utøya i samarbeid med Wergelandsenteret og Ekstremismekommisjonen.
- Vi hører en del spørsmål og skepsis. Det reises spørsmål ved om skolen i det hele tatt skal være svaret på å forebygge terror og ekstremisme, sier Claudia Lenz, som er professor i samfunnsfag og medlem i Ekstremismekommisjonen.
- Vi er nysgjerrige på hvordan dere som jobber i dette feltet opplever virkeligheten.
- Snakk om monsteret
- Norsk skole bidrar i seg sjøl til å motvirke ekstreme holdninger og radikalisering, sier Tonje Brenna.
Hun konstaterer at 22. juli for første gang har fått en ordentlig plass i skolen i de nye læreplanene som har kommet med Fagfornyelsen.
- Jeg tror det er viktig å gi lærerne tillit til å legge opp et undervisningsopplegg som gjør det mulig å snakke om disse tingene på en god måte, sier Brenna.
Hun oppfordrer lærere til å være nysgjerrige på hvordan oppdraget kan løses i stedet for å være redde.
- Selv om vi kan oppleve at terror er forferdelig vondt og vanskelig å snakke om, så er det veldig mye vanskeligere å ikke snakke om det, for da blir det
