LO-Aktuelt
30.08.2017
Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag? Gjør den nok for dem som faller utenfor i samfunnet? Vi har spurt personer både i og utenfor fagbeve gelsen om vårt eget arbeid mot økte forskjeller.
Vi spurte:
1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?
2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?
Oddgeir Finstad, hovedtillitsvalgt for NNN ved Nordlaks Produkter i Stokmarknes
1. Hvordan utjevne?
Ideen om rettferdig fordeling av goder og verdiskaping er selve grunnlaget for fagbevegelsens eksistens. Jeg vil tro at vi bidrar til dette med det meste vi gjør. Om vi kan si at vi lykkes er en annen sak, i og med at forskjellene i samfunnet øker, fortere og fortere.
Jeg tror situasjonen ville vært vesentlig verre uten en aktiv og sterk fagbevegelse. Modellen vår for lønnsdannelse virker tross alt utjevnende, og jeg tror fagbevegelsen i stor grad har bidratt til å sette søkelys på økonomiske forskjeller de siste årene.
Dette er likevel tydeligvis ikke godt nok. Vi er også avhengige av en aktiv fordelingspolitikk fra politisk nivå. Utviklingen i årene med rødgrønt styre viser vel at dette virker når vi sammenligner med tiden før og etter. Derfor er det politiske engasjementet også en viktig del av arbeidet vårt.
2. Hva kan fagbevegelsen gjøre?
Med tanke på utenforskap er jeg ikke fullt så optimistisk. Jeg er redd vi har begrensede muligheter til å nå alle dem som står helt utenfor arbeidslivet. Vi kan så avgjort bidra for dem som prøver å komme inn eller står i fare for å falle ut. Det synes jeg at vi gjør, gjennom IA-avtalen, gjennom bidrag til å utvikle gode arbeidsmiljøer og gjennom arbeid for kompetanseutvikling og lærlingeplasser.
For å hjelpe de som står helt utenfor er det nok først og fremst politisk innsats som gjelder.
Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU og fastlege i Trondheim
1. Hvordan utjevne?
Fagbevegelsen er fortsatt den viktigste garantisten for at velferdsstaten ikke rakner helt. Den støtter opp om fellesskapsordn
Les opprinnelig artikkel1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?
2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?
Oddgeir Finstad, hovedtillitsvalgt for NNN ved Nordlaks Produkter i Stokmarknes
1. Hvordan utjevne?
Ideen om rettferdig fordeling av goder og verdiskaping er selve grunnlaget for fagbevegelsens eksistens. Jeg vil tro at vi bidrar til dette med det meste vi gjør. Om vi kan si at vi lykkes er en annen sak, i og med at forskjellene i samfunnet øker, fortere og fortere.
Jeg tror situasjonen ville vært vesentlig verre uten en aktiv og sterk fagbevegelse. Modellen vår for lønnsdannelse virker tross alt utjevnende, og jeg tror fagbevegelsen i stor grad har bidratt til å sette søkelys på økonomiske forskjeller de siste årene.
Dette er likevel tydeligvis ikke godt nok. Vi er også avhengige av en aktiv fordelingspolitikk fra politisk nivå. Utviklingen i årene med rødgrønt styre viser vel at dette virker når vi sammenligner med tiden før og etter. Derfor er det politiske engasjementet også en viktig del av arbeidet vårt.
2. Hva kan fagbevegelsen gjøre?
Med tanke på utenforskap er jeg ikke fullt så optimistisk. Jeg er redd vi har begrensede muligheter til å nå alle dem som står helt utenfor arbeidslivet. Vi kan så avgjort bidra for dem som prøver å komme inn eller står i fare for å falle ut. Det synes jeg at vi gjør, gjennom IA-avtalen, gjennom bidrag til å utvikle gode arbeidsmiljøer og gjennom arbeid for kompetanseutvikling og lærlingeplasser.
For å hjelpe de som står helt utenfor er det nok først og fremst politisk innsats som gjelder.
Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU og fastlege i Trondheim
1. Hvordan utjevne?
Fagbevegelsen er fortsatt den viktigste garantisten for at velferdsstaten ikke rakner helt. Den støtter opp om fellesskapsordn
