Gravplassen
06.12.2017
Alt av bebyggelse skulle brennes og hele befolkningen i Nord-Troms og Finnmark ble beordret tvangsevakuert. Folk ble drevet ut i båter og tvunget sørover. Påkjenningene var enorme. I høst ble disse hedret med eget minnesmerke.
Tvangsevakueringen sørover startet høsten 1944. All bebyggelse skulle brennes slik at de russiske styrkenes fremmarsj ble forhindret. Det regnes at det var mellom 40 - 50.000 mennesker som ble fordrevet fra sine hjem, rundt 20.000 av disse kom i transitt til Trondheim mellom oktober 1944 og januar 1945. De fleste båtene var overfylte og forholdene var uutholdelige. På de verste skipene var det et toalett fordelt på 1.000 personer. Mange ble syke da det brøt ut difteri.
20.000 mennesker
28 av disse døde og de ble begravet i umerkede graver på Stavne Gravlund. Tvangsevakueringen var en tragedie. Familiene fikk aldri vite hvor deres kjære havnet. Noen ble gravlagt med feil eller usikker identitet, mange av de etterlatte leita i mange år etter sine avdøde «En stein for å minnes» består av i alt 28 steiner og en stor steinhelle med inskripsjon.
Tilrettelagt i en «Minnelund» på Stavne gravlund. Steinene er sendt fra 12 forskjellige kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Hver enkelt kommune ble bedt om å være delaktig i prosjektet og bidra med en hovedkontakt. Vedkommende skulle være behjelpelig med å finne en stein fra de stedene de enkelte kom fra. Kommunene var positive til henvendelsen.
Grepet av fortellingene
Kunstneren som står bak prosjektet er Sissel M. Bergh fra Trondheim. Hun ble grepet av de gamle fortellingene fra tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. - Historiene har gjort sterkt inntrykk, sier hun, og trekker fram eksempel med at noen aldri fikk vite hvor sine kjære havnet og at enkeltpersoners identitet ble overført til andre. Bergh legger stor vekt på hvor viktig det har vært å trekke lasset sammen. - Mange forskjellige personer og etater har samarbeidet om å realisere prosjektet. Jeg tror alle historiene vi har fått fram har satt sitt preg på mange, sier kunstneren.
Tvangsevakueringen skjedde for mer enn 70 år siden. Det er tydelig at for de berørte familiene er dette en viktig del av deres fortid. Mange av de etterlatte søkte i mange år etter sine avdøde uten å finne dem. Flere ble avvist da de ønsket å finne sine avdøde slektninger. Minnesmerket på Stavne gravlund er en oppreisning og virker som behandling for sår som har tatt lang tid å gro. Nå har man fått et sted å minnes det som skjedde, hva krigen i nord kostet og hvordan enkeltmennesker endte som ofre i storpolitikken.
Steinene ble sendt sjøveien
Kommunene bidro til å finne og hente stein fra hvert enkelt sted hvor hver av de avdøde kom fra. De ble funnet og med god hjelp fra Hurtigruten ble steinene fraktet fra Nord-Troms og Finnmark til Trondheim. Symbolsk ble også denne reisen gjort sjøveien, slik de tvangsevakuerte i sin tid ble. I Trondheim ble de ført i prosesjon fra havna gjennom byen med Kirkelig fellesråds bilpark.
Steinene er lagt i en sirkulær formasjon på en forhøyning av den grønne plenen. Mellom steinene er det plantet sedum. Hver enkelt er forsynt med en liten stålplate som er registrert med funnsted og geografiske betegnelser (lengde- og breddegrad). På en rustfri plate står alle navnene med fødselsdato og tilknytningssted. I tillegg forklares bakgrunnen. Her står det en beskrivelse om tvangsevakueringen, om steininnsamlingen og en bønn om humanitet og fred. Denne teksten er på både samisk, kvensk og norsk.
Gitar som gravminne
- For meg personlig har det vært svært god sorgterapi å få legge arbeid i gravminnet for pappa, seier Glenn Robin Håvoll Larsen i Ørsta.
Sveiseren deler den avdøde farens interesse for musikk. Etter sjokket etter farens plutselige død i en fallulykke, startet han en kreativ prosess. Først en tanke. Så en skisse. Deretter prinsippgodkjenning av både tanke og skisse fra resten av familien.
- Det måtte selvsagt bli en gitar, selv om jeg aldri har sett noe slikt på en kirkegård før, sier han.
Resultatet ble en fullrigget gitar med strenger og stemmeskruer, så likt farens velbrukte original som mulig. Gitaren, i rustfri og syrefast stål, står på Askjellhaugen gravlund ved Ørsta. Mens han arbeidet med den i kjellerverkstedet hjemme i Ørsta, kom faren litt nærmere og sorgen litt lenger unna.
- Største gleden min var kanskje at resten av familien var så glade og fornøyde med resultatet, sier han.
Kilde: Sunnmørsposten
Falt i fontene
Da Kristin Schübeler (64) skulle på kirkekonsert, falt hun oppi en fontene som ligger midt i en grusvei på Bryn kirkegård. I stedet for konsert, endte hun på Bærum sykehus med to brukne håndledd og ei knekt tann.
- Det føltes som å falle ned i ei grav, sier hun.
Schübeler så ikke fontenen i mørket. Da hun tok seg for med armene idet hun snublet i den ene fontenekanten, slo hun hake og munn i den andre fontenekanten.
Hennes ektemann har bedt kommune og menighet om å bedre sikkerheten. Ifølge Kaia Gunby Berger, leder for gravplassavdelingen i Bærum kommune, er det ikke vanlig med belysning på gravplasser.
- Den ene hovedveien gjennom kirkegården er belyst. Ingen av de andre gravplassene har belysning ved gravfeltene, sier Berger.
Fontenen har vært der siden gravplassen ble anlagt i 1861. Den er nå sikret med merkepinner med refleksbånd.
Kilde: Asker og Bærum budstikke
DETEKTIVARBEID
Mange har vært involvert i prosessen
som startet utpå nyåret 2017. Og det
har vært mange og sterke fortellinger.
12 kommuner i nord har vært svært
delaktige.
Blant personer og instanser som har
vært viktige for prosessen:
• Kunstner, Sissel M. Bergh
• Historiker Inger Selven Watts
• Journalist Geir Wulff avisa Ságat
• Trondheim kommune
• Kirkelig fellesråd i Trondheim,
• Arne Langås fra Falstadsenteret
• Hurtigruten som påtok seg oppdraget
å frakte steinene fra nord
og til Trondheim.
• De involverte kommunene var:
Kåfjord, Skjervøy, Loppa, Hasvik,
Kvalsund, Alta, Porsanger, Måsøy,
Tana, Lebesby, Vardø og
Sør-Varanger
Les opprinnelig artikkel20.000 mennesker
28 av disse døde og de ble begravet i umerkede graver på Stavne Gravlund. Tvangsevakueringen var en tragedie. Familiene fikk aldri vite hvor deres kjære havnet. Noen ble gravlagt med feil eller usikker identitet, mange av de etterlatte leita i mange år etter sine avdøde «En stein for å minnes» består av i alt 28 steiner og en stor steinhelle med inskripsjon.
Tilrettelagt i en «Minnelund» på Stavne gravlund. Steinene er sendt fra 12 forskjellige kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Hver enkelt kommune ble bedt om å være delaktig i prosjektet og bidra med en hovedkontakt. Vedkommende skulle være behjelpelig med å finne en stein fra de stedene de enkelte kom fra. Kommunene var positive til henvendelsen.
Grepet av fortellingene
Kunstneren som står bak prosjektet er Sissel M. Bergh fra Trondheim. Hun ble grepet av de gamle fortellingene fra tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. - Historiene har gjort sterkt inntrykk, sier hun, og trekker fram eksempel med at noen aldri fikk vite hvor sine kjære havnet og at enkeltpersoners identitet ble overført til andre. Bergh legger stor vekt på hvor viktig det har vært å trekke lasset sammen. - Mange forskjellige personer og etater har samarbeidet om å realisere prosjektet. Jeg tror alle historiene vi har fått fram har satt sitt preg på mange, sier kunstneren.
Tvangsevakueringen skjedde for mer enn 70 år siden. Det er tydelig at for de berørte familiene er dette en viktig del av deres fortid. Mange av de etterlatte søkte i mange år etter sine avdøde uten å finne dem. Flere ble avvist da de ønsket å finne sine avdøde slektninger. Minnesmerket på Stavne gravlund er en oppreisning og virker som behandling for sår som har tatt lang tid å gro. Nå har man fått et sted å minnes det som skjedde, hva krigen i nord kostet og hvordan enkeltmennesker endte som ofre i storpolitikken.
Steinene ble sendt sjøveien
Kommunene bidro til å finne og hente stein fra hvert enkelt sted hvor hver av de avdøde kom fra. De ble funnet og med god hjelp fra Hurtigruten ble steinene fraktet fra Nord-Troms og Finnmark til Trondheim. Symbolsk ble også denne reisen gjort sjøveien, slik de tvangsevakuerte i sin tid ble. I Trondheim ble de ført i prosesjon fra havna gjennom byen med Kirkelig fellesråds bilpark.
Steinene er lagt i en sirkulær formasjon på en forhøyning av den grønne plenen. Mellom steinene er det plantet sedum. Hver enkelt er forsynt med en liten stålplate som er registrert med funnsted og geografiske betegnelser (lengde- og breddegrad). På en rustfri plate står alle navnene med fødselsdato og tilknytningssted. I tillegg forklares bakgrunnen. Her står det en beskrivelse om tvangsevakueringen, om steininnsamlingen og en bønn om humanitet og fred. Denne teksten er på både samisk, kvensk og norsk.
Gitar som gravminne
- For meg personlig har det vært svært god sorgterapi å få legge arbeid i gravminnet for pappa, seier Glenn Robin Håvoll Larsen i Ørsta.
Sveiseren deler den avdøde farens interesse for musikk. Etter sjokket etter farens plutselige død i en fallulykke, startet han en kreativ prosess. Først en tanke. Så en skisse. Deretter prinsippgodkjenning av både tanke og skisse fra resten av familien.
- Det måtte selvsagt bli en gitar, selv om jeg aldri har sett noe slikt på en kirkegård før, sier han.
Resultatet ble en fullrigget gitar med strenger og stemmeskruer, så likt farens velbrukte original som mulig. Gitaren, i rustfri og syrefast stål, står på Askjellhaugen gravlund ved Ørsta. Mens han arbeidet med den i kjellerverkstedet hjemme i Ørsta, kom faren litt nærmere og sorgen litt lenger unna.
- Største gleden min var kanskje at resten av familien var så glade og fornøyde med resultatet, sier han.
Kilde: Sunnmørsposten
Falt i fontene
Da Kristin Schübeler (64) skulle på kirkekonsert, falt hun oppi en fontene som ligger midt i en grusvei på Bryn kirkegård. I stedet for konsert, endte hun på Bærum sykehus med to brukne håndledd og ei knekt tann.
- Det føltes som å falle ned i ei grav, sier hun.
Schübeler så ikke fontenen i mørket. Da hun tok seg for med armene idet hun snublet i den ene fontenekanten, slo hun hake og munn i den andre fontenekanten.
Hennes ektemann har bedt kommune og menighet om å bedre sikkerheten. Ifølge Kaia Gunby Berger, leder for gravplassavdelingen i Bærum kommune, er det ikke vanlig med belysning på gravplasser.
- Den ene hovedveien gjennom kirkegården er belyst. Ingen av de andre gravplassene har belysning ved gravfeltene, sier Berger.
Fontenen har vært der siden gravplassen ble anlagt i 1861. Den er nå sikret med merkepinner med refleksbånd.
Kilde: Asker og Bærum budstikke
DETEKTIVARBEID
Mange har vært involvert i prosessen
som startet utpå nyåret 2017. Og det
har vært mange og sterke fortellinger.
12 kommuner i nord har vært svært
delaktige.
Blant personer og instanser som har
vært viktige for prosessen:
• Kunstner, Sissel M. Bergh
• Historiker Inger Selven Watts
• Journalist Geir Wulff avisa Ságat
• Trondheim kommune
• Kirkelig fellesråd i Trondheim,
• Arne Langås fra Falstadsenteret
• Hurtigruten som påtok seg oppdraget
å frakte steinene fra nord
og til Trondheim.
• De involverte kommunene var:
Kåfjord, Skjervøy, Loppa, Hasvik,
Kvalsund, Alta, Porsanger, Måsøy,
Tana, Lebesby, Vardø og
Sør-Varanger
