Jeg sitter igjen med flere spørsmål etter å ha lest rapportene. Departementet, som er ansvarlig for begge, bør svare på spørsmålene.
Når terrenget ikke stemmer med kartet
I handlingsplanen påstås det at de ville laksebestandene er i retur, under sterkt press fra rømt oppdrettslaks og lakselus fra laks i oppdrettsanleggene. Samtidig har bestandene av villaks, som gyter i norske elver, økt betydelig de siste 15 årene.
Opplysningene finnes i årets rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Her finner vi at 92 prosent av laksebestandene har nådd forvaltningsmålene sine. I perioden 2017-2020 er andelen vassdrag som nådde forvaltningsmålet 1,5 ganger større enn i perioden 2006-2009 (Figur 2). Forvaltningsmålene er tilpasset hver enkelt elv og bestemmes av VRL.
I dag dreier forvaltningen av villaksen seg mest om lakselus og gener fra oppdrettsfisk. Denne tilnærmingen er altfor grov.
På Vestlandet - arnestedet for oppdrettsnæringen - er bildet det samme. Etter 2010 har mengden av gytende laks i elvene doblet seg i forhold til 1980-tallet (figur 2.17 i rapporten til VRL).
Oppdrett av laks startet tidlig på åttitallet, men hadde en trang fødsel. Næringen begynte å vokse fra 1995 og fremover. Fra 2010
