TBU anslår at prisveksten i år blir på 4,8 prosent. Unio-leder Ragnhild Lied mener at kravet i årets lønnsoppgjør bør ligge høyere enn dette.
Unio har ennå ikke vedtatt sine krav til årets oppgjør. Det er de ulike tariffområdene innenfor stat, kommune og helseforetakene som har ansvaret for å utforme sine forhandlingsopplegg. Lieds råd er å kreve mer enn forventet prisvekst.
- Jeg mener at vi må kreve reallønnsvekst, sier Lied.
Det betyr et krav som minst er høyere enn anslaget for prisvekst på 4,8 prosent. Årets oppgjør et er et mellomoppgjør, med kun lønn å forhandle om.
Prisvekst spiste opp lønnstillegg
I fjor gikk et gjennomsnitt av norske lønnsmottagere ned i reallønn. Årsaken var den sterke prisveksten på 5,8 prosent, og en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,1 prosent i de store forhandlingsområdene.
Samtidig var det vekst i økonomien.
- Norsk økonomi var i 2022 preget av gjenopphenting etter pandemien, sa TBU-leder Geir Axelsen da tallene ble lagt fram.
Han sa at man må tilbake til 1980-tallet for å finne like sterk prisvekst som i fjor.
Høye tillegg til industrifunksjonærer
Ifølge TBU-tallene fikk industriarbeidere en lønnsøkning på 3,7 prosent. Dette var som forutsatt i den såkalte frontfagramma. Dette er forventede lønnsveksten i konkurranseutsatt industri, som igjen legger tunge føringer på oppgjøret i de andre sektorene.
Lønnsveksten i industrien samlet ble imidlertid 4,1 prosent. Det skyldes at industrifunksjonærene fikk en lønnsvekst på 5,0 prosent.
Statsansatte fikk en lønnsvekst på 4,4 prosent. Det tallet forteller imidlertid bare halve historien. Ifølge TBU skyldes 0,5 prosentpoeng «faste og variable tillegg».
Dette er blant annet økte lønnskostnader som følge av økt øvelsesnivå i Forsvaret. Noe skyldes også økt aktivitet i politiet. Trekkes dette fra, blir lønnsveksten i staten 3,9 prosent i 2022.
Vil ha mer enn frontfaget
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har sagt at kommuneansatte bør få et løft i årets lønnsoppgjør. Unio-leder Ragnhild Lied er enig, men mener at dette bør gjelde alle offentlig ansatte, ikke bare kommunesektoren.
- Det bør være mulig for offentlig sektor å gå ut over det som gis i frontfaget. Det er rett og slett et etterslep, sier Lied.
Unio peker på det store lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor for ansatte med høyere utdanning. Lied sier at lønnsøkninger som det industrifunksjonærene fikk i fjor, betyr at utviklingen går feil vei.
Årsaken til veksten for industrifunksjonærene var delvis betydelige bonuser utbetalt i andre halvår 2022.
- Det viser seg at de som forhandler på høsten, industrifunksjonærene, ikke forholder seg til ramma. Det er bemerkelsesverdig at de kom så godt ut, sier Lied om 2022-tallene.
Image-text:
Unio-leder Ragnhild Lied sier at tallene for fjorårets lønnsvekst viser at gapet i lønn mellom utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor øker. Foto: Heiko Junge / NTB.
