Hege Ihle-Hansen, PhD. seksjonsoverlege, Oslo universitetssykehus HF, Nevrologisk avdeling, seksjon for hjerneslag.
Ingvild Hurum Rosseland, Executive master of management, fysioterapeut. Avdelingsleder, Forsterket rehabilitering Aker, Helseetaten, Oslo kommune.
Elisabeth Bø, PhD. spesialfysioterapeut og fagkoordinator, Oslo universitetssykehus HF.
Therese Brovold, PhD. fysioterapeut. Førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 20.desember 2021. Studien er godkjent av personvernombudet ved Oslo universitetssykehus. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Hensikt: Akutt hjerneslag kan bidra til redusert selvstendighet og aktivitetsbegrensninger i dagliglivet. Hensikten med denne studien var: 1) å identifisere hvilke aktiviteter pasienter med akutt hjerneslag hadde problemer med å utføre målt med Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS), 2) å undersøke endring i PSFS og 3) å identifisere ulike faktorer assosiert med endringen etter 6 måneder.
Design/metode: Prospektivt kohortstudie hvor PSFS ble brukt som utfallsmål ved baseline, etter 4 uker og 6 måneder. Alle aktivitetene ble klassifisert med ICF. Kognitiv funksjon ble målt med Montreal Cognitive Assessment (MoCA).
Materiale: Studien inkluderte 61 deltakere rekruttert mens de var innlagt på en akutt slagenhet. Gjennomsnittsalder: 73 år. Seksti-sju prosent av studiedeltakerne var menn.
Resultat: Deltakerne oppga 150 aktiviteter som ble klassifisert under ICF domene mobilitet (d4), hjemmeliv (d6) og samfunns- og sosiale livsområder (d9). Det var en statistisk signifikant endring i PSFS skår mellom baseline, 4 uker og 6 måneder. MoCA ved baseline hadde størst sammenheng med endringen i PSFS.
Konklusjon: Deltakerne klarte å fylle ut PSFS og å skåre sine aktivitetsbegrensninger. Det var stor variasjon i oppgitte aktiviteter, noe som indikerer at pasientspesifikke standardiserte måleverktøy bør inkluderes i et testbatteri for pasienter med akutt hjerneslag. Deltakerne hadde en betydelig endring i selvrapporterte aktiviteter, der kognitiv funksjon hadde størst sammenheng med endringen i PSFS.
Nøkkelord: PSFS, hjerneslag, aktivitetsbegrensninger, ICF.
Abstract
Patient- Specific Functional Scale among people with acute Stroke in Norway
Purpose: Acute stroke can lead to reduced independence and activity restrictions in daily life. The aims of this study were: 1) to identify which self-reported activities stroke patients had difficulty to perform using the Patient- Specific Functional Scale (PSFS). 2) To evaluate change in PSFS and 3) to investigate different factors associated with change from baseline to 6 months.
Design/method: A prospective cohort design where PSFS was used as an outcome measure at baseline, after 4 weeks and 6 months. All activities were classified with ICF. Cognitive function was assessed with Montreal Cognitive Assessment (MoCA).
Material: Sixty-one participants, 67 % men, mean age 73 years, were included while admitted to an acute stroke unit.
Results: The participants reported 150 activities in PSFS that were classified under the domain mobility (d4), home life (d6) and society and social life areas (d9). There was a statistically significant change on PSFS score from baseline to 6 months. MoCA at baseline was associated with change in PSFS.
Conclusion: The participants managed to fill out PFSF and score their difficulty. There was a wide range of activity problems among the participants which suggest that it is important to include patient specific outcome measures for patients with stroke. The participants showed a meaningful change in self-reported activities, and cognitive function was strongest associated with the change in PSFS.
Keywords: PSFS, stroke, activity restrictions, ICF.
Innledning
Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til langvarige funksjonsnedsettelser og redusert selvstendighet i dagliglivets aktiviteter (ADL). Mellom 50-70 % av pasientene som rammes er i behov av langvarig rehabilitering (1). Bedring av fysisk funksjon og økt selvstendighet i ADL er målet med rehabiliteringen, og for å sette mål og evaluere effekter og endringer er det anbefalt å bruke standardiserte måleverktøy. Tradisjonelle måleverktøy for kartlegging av funksjon etter et hjerneslag er Barthel ADL-Index (BI), Modified Rankin Scale (mRS) og prestasjonsbaserte funksjonsmål som ganghastighet og balanse (2). Dette er kliniker-rapporterte utfallsmål, hvor data samles inn ved at helsepersonell observerer og vurderer pasientens funksjon basert på en standardisert m
