Fysioterapeuten
15.11.2023
Gro Askland Øyehaug, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut. Avtalefysioterapeut i Nordre Follo kommune, Follo Fysioterapi. groaoy@gmail.com. Hilde Stendal Robinson, fysioterapeut. Professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Lena Leren, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.
... Nina Køpke Vøllestad, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8. september 2023. Studien artikkelen er basert på er en del av FYSIOPRIM, godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK nr. 2013/2030). Det foreligger ingen interessekonflikter. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning
Muskelskjelettplager er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker fysioterapi i primærhelsetjenesten (1, 2) og den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge (3). Tapt arbeidsevne som følge av muskelskjelettplager gir store samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til alvorlige konsekvenser for hvert enkelt individ.
Tilknytning til arbeidslivet er forbundet med bedre helse (4), livskvalitet (5) og funksjon (6). Kunnskapsbaserte retningslinjer for fysioterapi til sykemeldte pasienter anbefaler derfor intervensjoner som identifiserer risikofaktorer for arbeidsuførhet og som bidrar til å opprettholde eller raskest mulig gjenopprette pasientenes arbeidsdeltakelse (7). Formålet med denne studien var å utvikle kunnskap om arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager som går til fysioterapi i primærhelsetjenesten.
Flere systematiske oversiktsartikler har vist at årsaker til redusert arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager er sammensatte og multifaktorielle (8, 9). Faktorer som øker sannsynligheten for retur til arbeid hos korsryggpasienter er blant annet yngre alder, god generell helse, lav smerteintensitet, bedre fysisk funksjon, lav fysisk arbeidsbelastning og lav grad av psykiske plager og bevegelsesfrykt (8). Hos pasienter med plager i nakke, skulder og/ eller arm var langvarige plager, større grad av funksjonsnedsettelse og sterkere symptomer assosiert med manglende bedring og økt sykefravær (9). Samlet tyder dette på at identifisering av faktorer som er forbundet med redusert arbeidsevne krever et bredt biopsykososialt perspektiv hos behandler.
Studier av nyere dato om selvrapportert arbeidsevne hos pasienter i fysioterapibehandling, har vært rettet mot kroppsområder og spesifikke diagnoser innen muskelskjelettsykdommer (5, 10, 11). Vi ønsket i vår studie også å inkludere pasienter med utbredte muskelskjelettplager og plager av psykosomatisk karakter som anspenthet. Pasienter med muskelskjelettsykdommer har økt prevalens av psykiske plager (12), og psykisk stress er assosiert med lav arbeidsevne (8). Samtidig har arbeidsdeltakelse vist å ha stor helsegevinst særlig for personer med psykisk sykdom (4).
Hensikt
Hovedhensikten med denne studien var å undersøke selvrapportert arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager i fysioterapibehandling uavhengig av diagnose og affisert kroppsområde. Vi ville undersøke hvilke faktorer ved baseline som var assosiert med lav arbeidsevne. Videre ville vi undersøke endring i arbeidsevne tre måneder etter første konsultasjon, og hvilke faktorer som var assosiert med manglende bedring i arbeidsevne hos pasienter med lav arbeidsevne ved baseline.
© Author(s) (or their employer(s)) 2023. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Metode
Studiedesign, deltakere og datainnsamling
Denne kohortestudien har hentet data fra en stor database etablert i tidligere prosjekt (FYSIOPRIM) (1). Deltakerne i prosjektet var pasienter over 18 år uten språklige eller kognitive utfordringer som ble spurt av sin fysioterapeut om deltakelse, og deretter ga informert samtykke. Pasientene ble rekruttert fra fysioterapipraksiser i ni ulike kommuner fra alle helseregioner i Norge. Alle data ble samlet inn elektronisk og deretter importert til Tjenester for Sensitive Data (TSD) ved Universitetet i Oslo. Inklusjonskriterier for våre analyser var deltakere rekruttert i 2015-2019 med hoveddiagnose relatert til muskelskjelettsystemet, inkludert anspenthet. Deltakere med postoperative diagnoser eller som ikke besvarte spørsmålet om arbeidsevne ved baseline, og deltakere som rapporterte at de var pensjonister eller uføretrygdet ble ekskludert. Det er brukt data fra baseline og etter tre måneder.
Utfallsvariabel
Selvrapportert arbeidsevne ble målt med Work ability score (WAS) ved baseline og 3 mnd. WAS er et enkeltspørsmål om nåværende arbeidsevne sammenliknet med arbeidsevne på det beste. Pasientene svarte på en numerisk skala fra 0 (uten evne til å arbeide) til 10 (arbeidsevne på sitt beste). WAS skår ?7 er definert som redusert arbeidsevne og skår >7 som god arbeidsevne (13). Enkeltspørsmålet har vist sterk sammenheng med den komplette arbeidsevneindeksen og er anbefalt og benyttet som en enkel og reliabel indikator for arbeidsevne (13). Målemetoden har vist seg godt egnet til bruk for sykemeldte med muskelskjelettsykdommer (14).
Øvrige variabler
De følgende sosiodemografiske og kliniske variablene er også selvrapporterte. Psykiske plager er målt med Hopkins Symptom Checklist-10 (HSCL-10) (15). Bevegelsesfrykt er målt med skalaspørsmålet: «Hvor engstelig er du for at dine plager forverres med fysisk aktivitet eller bevegelse, fra 0 (ikke engstelig) til 10 (veldig engstelig)?» (16). Smerteintensitet siste uke er målt med Numeric Rating Scale (NRS), fra 0 (ingen smerter) til 10 (verst tenkelige smerter). Varighet av plagene er registrert med spørsmålet «Hvor lenge har du hatt dine nåværende plager?» Daglig aktivitetsnivå er kartlagt med spørsmålet «Hvor redusert er ditt daglige aktivitetsnivå på grunn av smerter eller plager?». Pasientens plager er karakterisert som henholdsvis lokale og utbredte (inkludert anspenthet), basert på fysioterapeutens vurdering.
Kategoriske variabler med flere kategorier og enkelte kontinuerlige variabler, ble dikotomisert (Tabell 1). Bevegelsesfrykt ble delt ved 0 (ikke engstelig) og skår >0 (en viss grad av engstelse). HSCL-10 ble dikotomisert ved skår 1.85 der gjennomsnittskår ? 1.85 indikerer symptom på psykiske plager (17). Varighet av plagene ble delt ved tre måneder etter IASPs (2020) definisjon av langvarige smerter over tre måneder.
Statistiske analyser
Data ble analysert i statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Sciences) versjon 25 (IBM, New York, NY). Beskrivende statistikk er oppgitt som frekvenser, prosenter, gjennomsnitt med standardavvik (SD) eller median med interkvartilrange (IQR). Mulig seleksjonsskjevhet for bortfall av deltakere på 3 måneder ble undersøkt deskriptivt for sosiodemografiske variabler og variablene type arbeid, psykiske plager og smerteintensitet.
Logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke faktorer assosiert med redusert arbeidsevne (WAS ?7) ved baseline og oppgis i odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). Potensielle predi
Gå til medietMuskelskjelettplager er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker fysioterapi i primærhelsetjenesten (1, 2) og den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge (3). Tapt arbeidsevne som følge av muskelskjelettplager gir store samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til alvorlige konsekvenser for hvert enkelt individ.
Tilknytning til arbeidslivet er forbundet med bedre helse (4), livskvalitet (5) og funksjon (6). Kunnskapsbaserte retningslinjer for fysioterapi til sykemeldte pasienter anbefaler derfor intervensjoner som identifiserer risikofaktorer for arbeidsuførhet og som bidrar til å opprettholde eller raskest mulig gjenopprette pasientenes arbeidsdeltakelse (7). Formålet med denne studien var å utvikle kunnskap om arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager som går til fysioterapi i primærhelsetjenesten.
Flere systematiske oversiktsartikler har vist at årsaker til redusert arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager er sammensatte og multifaktorielle (8, 9). Faktorer som øker sannsynligheten for retur til arbeid hos korsryggpasienter er blant annet yngre alder, god generell helse, lav smerteintensitet, bedre fysisk funksjon, lav fysisk arbeidsbelastning og lav grad av psykiske plager og bevegelsesfrykt (8). Hos pasienter med plager i nakke, skulder og/ eller arm var langvarige plager, større grad av funksjonsnedsettelse og sterkere symptomer assosiert med manglende bedring og økt sykefravær (9). Samlet tyder dette på at identifisering av faktorer som er forbundet med redusert arbeidsevne krever et bredt biopsykososialt perspektiv hos behandler.
Studier av nyere dato om selvrapportert arbeidsevne hos pasienter i fysioterapibehandling, har vært rettet mot kroppsområder og spesifikke diagnoser innen muskelskjelettsykdommer (5, 10, 11). Vi ønsket i vår studie også å inkludere pasienter med utbredte muskelskjelettplager og plager av psykosomatisk karakter som anspenthet. Pasienter med muskelskjelettsykdommer har økt prevalens av psykiske plager (12), og psykisk stress er assosiert med lav arbeidsevne (8). Samtidig har arbeidsdeltakelse vist å ha stor helsegevinst særlig for personer med psykisk sykdom (4).
Hensikt
Hovedhensikten med denne studien var å undersøke selvrapportert arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager i fysioterapibehandling uavhengig av diagnose og affisert kroppsområde. Vi ville undersøke hvilke faktorer ved baseline som var assosiert med lav arbeidsevne. Videre ville vi undersøke endring i arbeidsevne tre måneder etter første konsultasjon, og hvilke faktorer som var assosiert med manglende bedring i arbeidsevne hos pasienter med lav arbeidsevne ved baseline.
© Author(s) (or their employer(s)) 2023. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Metode
Studiedesign, deltakere og datainnsamling
Denne kohortestudien har hentet data fra en stor database etablert i tidligere prosjekt (FYSIOPRIM) (1). Deltakerne i prosjektet var pasienter over 18 år uten språklige eller kognitive utfordringer som ble spurt av sin fysioterapeut om deltakelse, og deretter ga informert samtykke. Pasientene ble rekruttert fra fysioterapipraksiser i ni ulike kommuner fra alle helseregioner i Norge. Alle data ble samlet inn elektronisk og deretter importert til Tjenester for Sensitive Data (TSD) ved Universitetet i Oslo. Inklusjonskriterier for våre analyser var deltakere rekruttert i 2015-2019 med hoveddiagnose relatert til muskelskjelettsystemet, inkludert anspenthet. Deltakere med postoperative diagnoser eller som ikke besvarte spørsmålet om arbeidsevne ved baseline, og deltakere som rapporterte at de var pensjonister eller uføretrygdet ble ekskludert. Det er brukt data fra baseline og etter tre måneder.
Utfallsvariabel
Selvrapportert arbeidsevne ble målt med Work ability score (WAS) ved baseline og 3 mnd. WAS er et enkeltspørsmål om nåværende arbeidsevne sammenliknet med arbeidsevne på det beste. Pasientene svarte på en numerisk skala fra 0 (uten evne til å arbeide) til 10 (arbeidsevne på sitt beste). WAS skår ?7 er definert som redusert arbeidsevne og skår >7 som god arbeidsevne (13). Enkeltspørsmålet har vist sterk sammenheng med den komplette arbeidsevneindeksen og er anbefalt og benyttet som en enkel og reliabel indikator for arbeidsevne (13). Målemetoden har vist seg godt egnet til bruk for sykemeldte med muskelskjelettsykdommer (14).
Øvrige variabler
De følgende sosiodemografiske og kliniske variablene er også selvrapporterte. Psykiske plager er målt med Hopkins Symptom Checklist-10 (HSCL-10) (15). Bevegelsesfrykt er målt med skalaspørsmålet: «Hvor engstelig er du for at dine plager forverres med fysisk aktivitet eller bevegelse, fra 0 (ikke engstelig) til 10 (veldig engstelig)?» (16). Smerteintensitet siste uke er målt med Numeric Rating Scale (NRS), fra 0 (ingen smerter) til 10 (verst tenkelige smerter). Varighet av plagene er registrert med spørsmålet «Hvor lenge har du hatt dine nåværende plager?» Daglig aktivitetsnivå er kartlagt med spørsmålet «Hvor redusert er ditt daglige aktivitetsnivå på grunn av smerter eller plager?». Pasientens plager er karakterisert som henholdsvis lokale og utbredte (inkludert anspenthet), basert på fysioterapeutens vurdering.
Kategoriske variabler med flere kategorier og enkelte kontinuerlige variabler, ble dikotomisert (Tabell 1). Bevegelsesfrykt ble delt ved 0 (ikke engstelig) og skår >0 (en viss grad av engstelse). HSCL-10 ble dikotomisert ved skår 1.85 der gjennomsnittskår ? 1.85 indikerer symptom på psykiske plager (17). Varighet av plagene ble delt ved tre måneder etter IASPs (2020) definisjon av langvarige smerter over tre måneder.
Statistiske analyser
Data ble analysert i statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Sciences) versjon 25 (IBM, New York, NY). Beskrivende statistikk er oppgitt som frekvenser, prosenter, gjennomsnitt med standardavvik (SD) eller median med interkvartilrange (IQR). Mulig seleksjonsskjevhet for bortfall av deltakere på 3 måneder ble undersøkt deskriptivt for sosiodemografiske variabler og variablene type arbeid, psykiske plager og smerteintensitet.
Logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke faktorer assosiert med redusert arbeidsevne (WAS ?7) ved baseline og oppgis i odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). Potensielle predi
