Fagpressenytt

Innledning
Steffen Torp, fysioterapeut og professor i helsefremmende arbeid, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst-Norge. E-post: steffen.torp@usn.no.

Jon Reiersen, samfunnsøkonom og førsteamanuensis, USN Handelshøgskolen, Universitetet i Sørøst-Norge.

Pandemi, krig og energikrise har rammet Europa hardt.
Når våre handelspartnere sliter, legger det også en kraftig demper på norsk økonomi. Det økonomiske handlingsrommet er betydelig krympet den siste tiden, og dette gjelder også for helsesektoren. I den forbindelse minner Norsk Fysioterapeutforbunds leder Gerty Lund (1) om at fysioterapi er ett av helsetilbudene som det ofte kuttes i ved strammere økonomi. Samtidig understreker hun at dette kan unngås ved samarbeid og felles innsats - der fagorganisering, tillitsvalgte og avtaleverk står sentralt. Hun er imidlertid bekymret for lav organiseringsgrad, særlig blant unge fysioterapeuter.
Mange har trolig en oppfatning av at kollektiv organisering og sterke fagorganisasjoner ikke er løsningen på nåtidens utfordringer, men at dette er noe som hører det tradisjonelle industrisamfunnet til - en tid der fagforeningene først og fremst kjempet for sosiale rettigheter og en lønn å leve av. Senere års arbeidslivsforskning viser imidlertid at et velorganisert arbeidsliv ikke bare gjør oss bedre rustet i møte med økonomiske kriser, men at sterke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner også har vært viktige pådrivere for omstilling, økonomisk modernisering, høy levestandard, sosial utjevning og god folkehelse, dvs. sentrale kjennetegn som ofte assosieres med et godt samfunn å leve i.

Sammendrag Innledning: Den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen har bidratt til å skape et samfunn med høy inntekt per innbygger, relativt små sosiale forskjeller, god folkehelse og mye tillit. Hoveddel: Basert på omfattende forskningslitteratur trekker vi ut det vi oppfatter som kjernen i det som ofte refereres til som den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen. Dernest klargjør vi hvordan denne modellen har bidratt til å skape mange av de kjennetegnene som vanligvis assosieres med et godt samfunn. I kombinasjon med tiltakende globalisering, atypiske ansettelsesformer og automatisering, er en stadig Målsetting Ved å trekke på tilgjengelig forskning er hensikten med denne artikkelen todelt. For det første er målet å tydeliggjøre og presisere det vi oppfatter som kjernen i det som ofte, og noe upresist, refereres til som den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen (2). For det andre ønsker vi å klargjøre hvordan denne modellen har bidratt til å skape et samfunn med høy omstillingsevne og produktivitet, i kombinasjon med stor grad av sosial utjevning og god folkehelse.
Kjernen i den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen består av flere elementer som henger tett sammen og som gjensidig forsterker hverandres virkemåte. Vi visualiserer denne kjernen ved hjelp av tre figurer som framhever forbindelseslinjene mellom de ulike elementene og hvilke mekanismer som binder dem sammen. Avslutningsvis peker vi på noen forhold som kan sette den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen under press.
I internasjonal sammenheng kjennetegnes Norge av god folkehelse (3). Det er godt forskningsmessig grunnlag for å konkludere med at den norske folkehelsen er nært knyttet til hvordan den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen er utformet (4). Dersom fysioterapeuter skal spille en viktig rolle i folkehelsearbeid er det etter vår mening vesentlig at de er seg bevisst disse sammenhengene.

lavere organisasjonsgrad faktorer som på sikt kan svekke den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen.
Avslutning: Norge er kjennetegnet av relativt god folkehelse. Dette har nær sammenheng med hvordan den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen er utformet. Som sentrale aktører i det norske folkehelsearbeidet er det viktig at fysioterapeuter er seg bevisst disse sammenhengene.
Nøkkelord: Fagforening, kollektive lønnsforhandlinger, sosial ulikhet, tillit.

Hoveddel
Den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen
Et viktig skritt i retning av den norske arbeidslivsmodellen ble tatt i 1935 da LO og NHO (den gangen Norsk Arbeidsgiverforening) undertegnet Hovedavtalen (5). Hovedavtalen trakk opp spillereglene for det kollektive avtalesystemet i Norge og regnes fortsatt i dag som arbeidslivets «grunnlov». Hovedavtalen kom som et resultat av en gradvis oppbygging av tillit mellom ledelsen i de to hovedorganisasjonene (6). Selv om mellomkrigstiden i Norge var en periode preget av konflikt og skarpe ideologiske fronter, så bar det norske samfunnet med seg en historisk erfaring som tilsa at konflikter lar seg håndtere gjennom dialog, kompromisser og fornuftig organisering (5, 7).
Hovedavtalen, og den tilliten mellom partene i arbeids
© Author(s) (or their employer(s)) 2023. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.

livet som denne signaliserte, har vært viktig for utviklingen av flere av de sentrale kjennetegnene ved den norske arbeidslivsmodellen. Dette illustreres nærmere i figur 1 som presiserer det vi kan kalle den norske arbeidslivs- og velferdsmodellens «grunnmur».

Det tillitsbaserte samarbeidet mellom partene i arbeidslivet i Norge utgjør grunnlaget for det norske systemet for sentralisert og koordinert lønnsdannelse (pil 1 i figur 1). Sentralisert og koordinert lønnsdannelse betyr at mange av de beslutningene som angår fordeling av verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere, og mellom ulike grupper av arbeidstakere i samfunnet, løftes ut av den enkelte bedrift, virksomhet og bransje, og avtales av partene i arbeidsmarkedet på et overordnet nivå (8, 9).
Sentraliserte og koordinerte lønnsforhandlinger ble særlig formalisert og institusjonalisert på 1960-tallet. Det var også på denne tiden at et spesielt viktig kjennetegn ved det norske lønnsforhandlingssystemet kom til syne, det som omtales som frontfagsmodellen (10). Nor