IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Målet er at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres, og sykefraværet gå ned. Dagens IA-avtale løper ut ved nyttår.
Endret avtalen
IA-avtalen for 2019 til 2022 ble vesentlig annerledes enn avtalen for de fire foregående årene (2014-2018). Det ble slutt på at en IA-avtale var en avtale mellom partene på bedriften. Med den nye IA-avtalen kunne i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene, og alle bedrifter kunne kalle seg en IA-bedrift. Det eneste kravet er at man måtte kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.
Før avtalen for de fire neste årene (2023-2026) skal spikres, har partene blitt enige om å kartlegge hvordan dagens avtale har fungert. Da Arbeidsmandsforbundet fikk beskjed fra LO om å sende inn sine erfaringer, sendte forbundet ut en spørreundersøkelse til alle tillitsvalgte i de sentrale bransjerådene i forbudet.
Forbundet fikk inn svar fra 17 tillitsvalgte. Undersøkelsen er ikke representativ - det vil si at man ikke kan dra konklusjonen om at dette er fasiten. Likevel gir svarene en pekepinn på at det er et godt stykke igjen før IA-avtalen og dens innhold er godt kjent ute på bedriftene.
Ukjent ordning
Nesten 25 prosent av de som svarte (fire av 17), krysset av nei på spørsmålet om de kjente til IA-avtalen og hva som er de to hovedmålene.
12 av 17 kjenner ikke til bransjeprogrammene. Ni av dem var fra bransjerå
