Bård Vegard Solhjell (45)
Stortingsrepresentant for SV (2009-2017) - har takket nei til gjenvalg
Miljøvernminister i den rødgrønne regjeringen (2012-2013)
Kunnskapsminister i den rødgrønne regjeringen (2007-2009), før det politisk rådgiver ved statsministerens kontor i samme regjering
Nestleder i SV (2007-2015)
Partisekretær i SV (2001-2005)
Nestleder i Sosialistisk Ungdom (1992-1994), deretter politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe
Utdannet statsviter
Aktuell med boka Uro. Ei historie om Norge
Bente Sandvig (61)
Fagsjef i Ideologi- og livssynsavdelingen (ILA) i Human-Etisk Forbund)
Tidligere styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) (2007 til 2011)
Medlem i det regjeringsoppnevnte Gjønnes-utvalget som i 2006 la fram utredningen Staten og Den norske kirke
Nestleder i det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalget som i januar 2013 leverte rapporten Det livssynsåpne samfunn - En helhetlig tros- og livssynspolitikk.
Nestleder i styret for Holocaust-senteret (2015-)
Medlem i Bioteknologirådet (2013-)
Partisekretær i SV (1989-1993)
Utdannet lærer
- Skivebom fra Solhjell og Raknes, sa Bente Sandvig til Fritanke.no om kronikken Fem prinsipp for religion i nye Noreg i fjor høst.
Human-Etisk Forbunds fagsjef, som på begynnelsen av 1990-tallet var partisekretær for SV, kritiserte sine partikolleger Bård Vegard Solhjell og Kjetil Raknes for blant annet å presentere en ensidig og farlig oppfatning av at islam er lik islamisme og for å presentere et for trangt norsk vi.
I den kritiserte kronikken fremhever Solhjell og Raknes betydningen av sekularisme og hvor viktig det er å bekjempe religiøse mørkemenn - før i kristendommen, nå i islam. De tar til orde for fem avgjørende prinsipp som må håndheves for å sikre et fungerende flerreligiøst samfunn. Disse er:
Staten må være livssynsnøytral, og religionen tilbaketrukket i samfunnet.
Et norsk verdifellesskap - der det blant annet vektlegges deltagelse i samfunnets ulike sivilsamfunnsinstitusjoner.
Norsk først, religiøs etterpå. De argumenterer for at alle innbyggere bør sette norske fellesskapsverdier foran religiøse krav, noe som blant annet bør føre til forbud mot ansiktsdekkende plagg som nikab og burka i utdanningssystemet samt forbud mot kjønnsdelt svømmeundervisning.
Religion er ingen privatsak, om lover brytes eller mennesker undertrykkes. De poengterer at religion må være underlagt samfunnets regler.
Det står ikke mellom kristendom og islam. Det står mellom et sekulært eller et religiøst samfunn.
Et sterkt verdifellesskap
Tidligere i år kom Bård Vegard Solhjell med boka Uro. Ei historie om Norge - der han går videre på tema fra kronikken, men der han også tar opp en rekke andre tema.
Bente Sandvig har lest boka, og vi samlet de to til en samtale rundt temaene - også for å finne ut hvor enige eller uenige de to er om verdifellesskap, religionsfrihet og sekularisme.
Er det slik at den tidligere utdanningsministeren, statskirkemedlemmet og SV'eren Bård Vegard Solhjell er mer sekularist enn den tidligere partisekretæren i SV, fagsjefen i Human-Etisk Forbund og SV'eren Bente Sandvig?
- Min grunnidé er at når samfunnet blir mer kulturelt og religiøst mangfoldig, må verdifellesskapet mellom oss bli desto sterkere, forklarer Solhjell.
Han poengterer at den norske politiske modellen er bygd på et samfunn med veldig små forskjeller mellom mennesker i forhold til andre land. At det ikke bare har vært små økonomiske forskjeller, men at Norge også har vært mer kulturelt homogent enn mange andre land.
- Jeg tror vår politiske modell kan fungere selv om det ikke lenger er slik - men jeg tror ikke at det nødvendigvis skjer av seg selv, sier Solhjell.
Derfor er han opptatt av ideen om sterke verdifellesskap.
- Dette verdifellesskapet kan være store fortellinger, men kanskje like mye mange små fortellinger - mange bittesmå signaler og symboler - som jeg også prøver å gi noen eksempler på i boka mi.
- Men kanskje enda viktigere enn fortellinger er arenaer, at vi må møte mennesker som er ulike oss selv i alt fra skolesammenheng til andre ting. Det er min rammehistorie, sier Solhjell.
Ytterposisjoner av begrepet norsk
- Hva vil du si det norske verdifellesskapet er basert på? Er det ikke en fare for en vi og de -oppdeling her?
- Det er to ytterposisjoner her, som jeg distanserer meg fra og ønsker å sette på sidelinjen i diskusjonen. Det ene er måten mange bruker begrepet norsk på. Jeg tar avstand fra at det norske er noe som er gitt og etnisk basert eller låst til kristen kultur. Det er et empirisk spørsmål om vi har kristen kultur i Norge, eller for den saks skyld at vi i hovedsak har vært hvite. Men ingenting av det kan fungere som grunnlag for framtidas norske fellesskap.
- Det andre jeg tror er feil er at det ikke finnes noe norsk fellesskap, at alt vi er, er universelt. Noen har sa
