Fri tanke
25.01.2020
Human-Etisk Forbund bør alliere seg med sekulære muslimer og kritisere islam på samme måte som kristendommen , mener Sylo Taraku.
De fleste medlemmene i Human Etisk Forbund (HEF) er postkristne humanetikere. Ikke alle har vært personlig kristne eller vokst opp i en kristen familie, men de kommer fra en kristen kultur. Selv er jeg en postmuslimsk humanetiker. Vi er ikke så mange i HEF, men jeg tror vi kommer til å bli flere.
Vi bør bli flere. Og vi bør alliere oss i kampen for livssynsfrihet og sekularisme, her hjemme i Norge så vel som der ute i verden.
FELLESERFARING SOM FRAFALNE
Selv om våre kulturbakgrunner og erfaringer kan være forskjellige, har vi det til felles at vi har distansert oss fra religionen vi (mer eller mindre) er født inn i. De som tar et aktivt valg ved å trekke seg ut av religionen, har naturligvis et mer reflektert og kritisk forhold til religionen enn de som bare følger tradisjonene de er oppdratt i.
I boken Hvorfor jeg ikke er kristen skriver Bertrand Russell at det er to slags innvendinger mot religion: intellektuelle og moralske.
«Den intellektuelle innvendingen er at det ikke finnes noen grunn til å anta noen religion for sann; den moralske innvendingen er at religiøse oppfatninger skriver seg fra en tid da menneskene var grusommere enn de er i dag og derfor har en tendens til å videreføre en umenneskelighet som samtidens moralbevissthet ellers ville vokst fra».
Det er nettopp de to type innvendingene jeg hørte da jeg traff ateister og ikke-troende i forbindelse med arbeidet med boken-
Frihetskampen i islam: Noen har snudd ryggen til islam fra et filosofisk ståsted, andre på grunn av egne eller andres dårlige erfaringer.
Det samme kan vi se også i hashtag-kampanjen #ExMuslimBecause der tusenvis av muslimer verden over forteller om sin vei ut av islam. Kampanjens formål er �
Gå til medietVi bør bli flere. Og vi bør alliere oss i kampen for livssynsfrihet og sekularisme, her hjemme i Norge så vel som der ute i verden.
FELLESERFARING SOM FRAFALNE
Selv om våre kulturbakgrunner og erfaringer kan være forskjellige, har vi det til felles at vi har distansert oss fra religionen vi (mer eller mindre) er født inn i. De som tar et aktivt valg ved å trekke seg ut av religionen, har naturligvis et mer reflektert og kritisk forhold til religionen enn de som bare følger tradisjonene de er oppdratt i.
I boken Hvorfor jeg ikke er kristen skriver Bertrand Russell at det er to slags innvendinger mot religion: intellektuelle og moralske.
«Den intellektuelle innvendingen er at det ikke finnes noen grunn til å anta noen religion for sann; den moralske innvendingen er at religiøse oppfatninger skriver seg fra en tid da menneskene var grusommere enn de er i dag og derfor har en tendens til å videreføre en umenneskelighet som samtidens moralbevissthet ellers ville vokst fra».
Det er nettopp de to type innvendingene jeg hørte da jeg traff ateister og ikke-troende i forbindelse med arbeidet med boken-
Frihetskampen i islam: Noen har snudd ryggen til islam fra et filosofisk ståsted, andre på grunn av egne eller andres dårlige erfaringer.
Det samme kan vi se også i hashtag-kampanjen #ExMuslimBecause der tusenvis av muslimer verden over forteller om sin vei ut av islam. Kampanjens formål er �
