Fagpressenytt

Kort tid etter at det første formelle styret hadde blitt valgt, flyttet Hedningsamfunnet inn i Eckhoff-familiens leilighet i Collettsgate i Oslo. Det skulle etter hvert utvikle seg til et kreativt verksted for hedenske ungdommer der aksjoner og møter ble planlagt, og der nye utgaver av internbladet Oss hedninger imellom og eksternbladet Tro det ble laget. Det var aktivitet døgnet rundt i arbeidskollektivet. Det ble overnattet på sofaer og gulv. De første årene var det sosiale livet intenst og engasjementet brennende. Levi Fragell beskriver det på følgende måte i memoarboka Vi som elsket Jesus fra 2011: «Eckhoff-familiens hjem ved St. Hanshaugen, Hedningsamfunnets senter og samlingssted, ble også en åndelig oase for meg i flere år, fylt av seriøs kunst, vilter kreativitet, varme følelser og oppriktig idealisme.»
Terje Emberland forteller om døgnkontinuerlig aktivitet.
- Mange overnattet der etter møter og mens vi hadde innspurt på trykksaker og så videre. Det var et slags hedensk arbeids- og bokollektiv. Det ble lite plass til privatliv for Erik og Dagfinn, sier han. Forsøksgymnaset i Bærum, der Terje Emberland, Audun Eckhoff og de andre pionerene var elever i oppstartsåret 1974, var en skole med mer frihet og ansvar for elevene enn normalt. Den ble etablert som et alternativ til den vanlige videregående opplæringen, på initiativ fra den radikale pedagogen Mosse Jørgensen. Skolen var opplagt et produkt av de motkulturelle, venstreorienterte strømningene på 60- og 70-tallet. Den tiltrakk seg radikale og ressurssterke elever. Det var med andre ord neppe tilfeldig at Hedningsamfunnet vokste ut av akkurat dette miljøet. Det var jo nettopp de samme motkulturelle strømningene som lå til grunn for Hedningsamfunnet også.
Terje Emberland er ikke bare en av gründerne bak Hedningsamfunnet. Som forsker og religionshistoriker er han også i stand til å sette Hedningsamfunnet inn i et mer idéhistorisk perspektiv.
- Se