Fysioterapeuten
26.01.2022
Joar Røkke Fystro, stipendiat ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. j.r.fystro@medisin.uio.no. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. oktober 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.
Innledning
Personlig ansvar er i vinden. Vi har ansvar for egen helse. I denne artikkelen vil jeg reflektere over hva dette ansvaret for egen helse betyr, eller rettere sagt kan bety. Jeg vil først vise hvordan «personlig ansvar» kan forstås på ulike måter, og at begrepet kan favne alt fra det helt ukontroversielle til det heller kontroversielle. Videre vil jeg fremheve hvordan fysioterapi utgjør en arena hvor personlig ansvar er spesielt aktuelt. Samlet er intensjonen å løfte frem at vi trolig snakker forbi hverandre - i mange tilfeller - når personlig ansvar og helse diskuteres.
Hoveddel
Hva betyr personlig ansvar for egen helse?
Personlig ansvar kan bety at usunn livsstil fører til sykdom og helseplager. La oss kalle dette deskriptivt personlig ansvar. Ikke-smittsomme sykdommer, hvor en betydelig del forårsakes av livsstil, er den største bidragsyteren til sykdom og død i verden (1, 2). For eksempel er det beregnet at fysisk inaktivitet koster om lag 500 milliarder kroner årlig globalt (3). Derfor er det vanskelig å komme bort fra at hverdagsvalgene, de som angår livsstil, har betydning for helse.
En slik forståelse sammenfaller med kausalt ansvar (4). Livsstil A fører til sykdom B. Men statistisk kunnskap omsettes ikke til kunnskap om den enkeltes sykdomsforløp. Denne formen for personlig ansvar er følgelig generell; den er en slags konstatering av statistiske fakta. All den tid kunnskapsgrunnlaget er solid nok, er det personlige ansvaret ikke kontroversielt. Årsaken til sykdommen eller helseplagene har å gjøre med hvordan personen lever livet sitt. Selv om det er vanskelig, ofte umulig, å vite hvor stor rolle livsstil spilte i det enkelte tilfellet.
En moralsk forpliktelse?
Legg merke til formuleringen over: «[...] har å gjøre med hvordan personen lever livet sitt.» Dette er kun en beskrivelse, uten verken verdivurderinger eller klander. Men personlig ansvar har ofte elementer av dem begge. Personlig ansvar kan være en moralsk forpliktelse til å handle på en bestemt måte. La oss kalle dette personlig ansvar som moralsk imperativ. For eksempel at vi bør stelle godt med egen helse av respekt for oss selv (5). Helse kan tillegges verdi i seg selv, eller være nødvendig for å nå andre mål vi setter oss (6). Og våre nærmeste vil ha oss med lengst mulig, i best mulig stand. Vi kan ha et ansvar overfor dem (6). Samtidig berøres samfunnet og medborgere, forutsatt at helseplagene opptar ressurser som kunne vært brukt på andre (5). Noen ganger rammes andre av valgene våre direkte også, slik som ved passiv røyking. Vi kan derfor ha ansvar overfor oss selv, vår
Gå til medietPersonlig ansvar er i vinden. Vi har ansvar for egen helse. I denne artikkelen vil jeg reflektere over hva dette ansvaret for egen helse betyr, eller rettere sagt kan bety. Jeg vil først vise hvordan «personlig ansvar» kan forstås på ulike måter, og at begrepet kan favne alt fra det helt ukontroversielle til det heller kontroversielle. Videre vil jeg fremheve hvordan fysioterapi utgjør en arena hvor personlig ansvar er spesielt aktuelt. Samlet er intensjonen å løfte frem at vi trolig snakker forbi hverandre - i mange tilfeller - når personlig ansvar og helse diskuteres.
Hoveddel
Hva betyr personlig ansvar for egen helse?
Personlig ansvar kan bety at usunn livsstil fører til sykdom og helseplager. La oss kalle dette deskriptivt personlig ansvar. Ikke-smittsomme sykdommer, hvor en betydelig del forårsakes av livsstil, er den største bidragsyteren til sykdom og død i verden (1, 2). For eksempel er det beregnet at fysisk inaktivitet koster om lag 500 milliarder kroner årlig globalt (3). Derfor er det vanskelig å komme bort fra at hverdagsvalgene, de som angår livsstil, har betydning for helse.
En slik forståelse sammenfaller med kausalt ansvar (4). Livsstil A fører til sykdom B. Men statistisk kunnskap omsettes ikke til kunnskap om den enkeltes sykdomsforløp. Denne formen for personlig ansvar er følgelig generell; den er en slags konstatering av statistiske fakta. All den tid kunnskapsgrunnlaget er solid nok, er det personlige ansvaret ikke kontroversielt. Årsaken til sykdommen eller helseplagene har å gjøre med hvordan personen lever livet sitt. Selv om det er vanskelig, ofte umulig, å vite hvor stor rolle livsstil spilte i det enkelte tilfellet.
En moralsk forpliktelse?
Legg merke til formuleringen over: «[...] har å gjøre med hvordan personen lever livet sitt.» Dette er kun en beskrivelse, uten verken verdivurderinger eller klander. Men personlig ansvar har ofte elementer av dem begge. Personlig ansvar kan være en moralsk forpliktelse til å handle på en bestemt måte. La oss kalle dette personlig ansvar som moralsk imperativ. For eksempel at vi bør stelle godt med egen helse av respekt for oss selv (5). Helse kan tillegges verdi i seg selv, eller være nødvendig for å nå andre mål vi setter oss (6). Og våre nærmeste vil ha oss med lengst mulig, i best mulig stand. Vi kan ha et ansvar overfor dem (6). Samtidig berøres samfunnet og medborgere, forutsatt at helseplagene opptar ressurser som kunne vært brukt på andre (5). Noen ganger rammes andre av valgene våre direkte også, slik som ved passiv røyking. Vi kan derfor ha ansvar overfor oss selv, vår
