Tidsskrift for norsk psykologforening
01.02.2023
Mindre rapportering og mer tid til fag i psykisk helsevern. Slik lyder helseminister Ingvild Kjerkols nyttårsløfte til psykologene.
-G odt nyttår, helse- og omsorgsminister.
Blir 2023 et godt år for psykisk helsefeltet?
- Vi er i hvert fall i gang med mange arbeidsprosesser for psykisk helse. Den første rundingsbøya er folkehelsemeldingen før påske. Og så kommer vi med opptrappingsplanen for hele psykiske helsefeltet før sommeren. Vi legger også fram en Bo trygt hjemme-reform, som skal gi grunnlag for at eldre skal kunne bo lenger hjemme og være sjef i eget liv. Det mener vi vil ha stor betydning for den psykiske helsa til en befolkning som blir stadig eldre.
- Hva er de «uverdige forholdene» i psykisk helse som dere lover i Hurdalsplattformen at dere vil ta tak i?
- Det er noen størrelser vi særlig ønsker å gjøre noe med. Vi vet for eksempel at de som både har psykiske helseplager og avhengighetsproblematikk, lever kortere tid enn mange andre. Det er en uverdighet vi ønsker å rette opp. Vi vil at det skal være like tilgjengelig å få hjelp med psykisk helseplager som somatiske plager. Disse forskjellene er påpekt i utallige utredninger og rapporter fra blant annet Riksrevisjonen.
- Alt dette forutsetter jo at gode fagfolk ønsker å bli i offentlig helsevesen. Nå er virkelighetsbeskrivelsen at mange slutter, blant annet fordi de opplever at dårlige arbeidsvilkår hindrer dem i å gjøre jobben sin?
- Den virkelighetsbeskrivelsen forholder jeg meg til hver eneste dag. Det er en bekymring for meg at høyt utdannede, kompetente fagfolk går til helprivate tilbud. Svaret må være å gjøre vår felles helsetjeneste til det beste arbeidsstedet i et livslangt karriereløp. Da må fagfolkene oppleve mening i møte med pasientene, og få anledning til å gjøre den jobben kompetansen deres skal bidra til.
- Hva vil du gjøre for at det skal bli mer attraktivt å jobbe i psykisk helsevern?
- Vi må ta flere grep. Helseregion
Gå til medietBlir 2023 et godt år for psykisk helsefeltet?
- Vi er i hvert fall i gang med mange arbeidsprosesser for psykisk helse. Den første rundingsbøya er folkehelsemeldingen før påske. Og så kommer vi med opptrappingsplanen for hele psykiske helsefeltet før sommeren. Vi legger også fram en Bo trygt hjemme-reform, som skal gi grunnlag for at eldre skal kunne bo lenger hjemme og være sjef i eget liv. Det mener vi vil ha stor betydning for den psykiske helsa til en befolkning som blir stadig eldre.
- Hva er de «uverdige forholdene» i psykisk helse som dere lover i Hurdalsplattformen at dere vil ta tak i?
- Det er noen størrelser vi særlig ønsker å gjøre noe med. Vi vet for eksempel at de som både har psykiske helseplager og avhengighetsproblematikk, lever kortere tid enn mange andre. Det er en uverdighet vi ønsker å rette opp. Vi vil at det skal være like tilgjengelig å få hjelp med psykisk helseplager som somatiske plager. Disse forskjellene er påpekt i utallige utredninger og rapporter fra blant annet Riksrevisjonen.
- Alt dette forutsetter jo at gode fagfolk ønsker å bli i offentlig helsevesen. Nå er virkelighetsbeskrivelsen at mange slutter, blant annet fordi de opplever at dårlige arbeidsvilkår hindrer dem i å gjøre jobben sin?
- Den virkelighetsbeskrivelsen forholder jeg meg til hver eneste dag. Det er en bekymring for meg at høyt utdannede, kompetente fagfolk går til helprivate tilbud. Svaret må være å gjøre vår felles helsetjeneste til det beste arbeidsstedet i et livslangt karriereløp. Da må fagfolkene oppleve mening i møte med pasientene, og få anledning til å gjøre den jobben kompetansen deres skal bidra til.
- Hva vil du gjøre for at det skal bli mer attraktivt å jobbe i psykisk helsevern?
- Vi må ta flere grep. Helseregion
