Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 15.mars 2022. Ingen interessekonflikter oppgitt. Studien denne artikkelen baseres på har vært en del av et fagutviklingsprosjekt. Skriftlig informert samtykke innhentet hos alle informanter som har bidratt i studien.
Sammendrag
Hensikt: Utforske pasienter med sammensatte lidelser sine erfaringer med Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF).
Metode: Semistrukturerte, kvalitative intervjuer med fire tidligere pasienter fra ulike sykehusavdelinger. Analyse: tverrgående datadrevet analyse.
Funn: Informantene hadde vært plaget med komplekse og sammensatte lidelser over flere år. De var blitt gradvis verre, til tross for utallige utredninger og behandlinger. De beskriver et kaos av symptomer, tanker og følelser, som de ikke ante hvordan de skulle komme seg ut av. Oppfølging fra helsevesenet, som var ment å skulle hjelpe, hadde forsterket denne kaosopplevelsen.
Oppfølgingen med NPMF beskrives som en meningsskapende behandlingsprosess, hvor de lærte å forstå egen kropp og symptomer på nye måter. Når symptomer og plager fikk ny mening, ble det også lettere å ivareta seg selv og egen helse. Informantene beskriver det å kunne forstå og ivareta seg selv som mye viktigere enn fravær av sykdom og plager. En god terapeutisk relasjon fremheves som avgjørende for en meningsskapende behandlingsprosess.
Konklusjon: Behandling med NPMF bidro til at pasienter med sammensatte lidelser opplevde reduserte plager og økt evne til å ivareta seg selv. En meningsskapende behandlingsprosess fremstår som en forutsetning for disse endringene. Studiens funn utfordrer biomedisinens perspektiv på kropp og sykdom.
Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, pasienterfaringer, sammensatte lidelser, mening, kroppsfenomenologi, salutogenese, allostase, epigenitikk.
Abstract
From chaos to a sense of coherence and meaning: Patient- experiences with Norwegian psychomotor physiotherapy
Purpose: To explore patients with complex disorders'experiences with Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMF).
Me thodology: Semi-structured, qualitative interviews with four former patients from different hospital wards. Analysis: transverse data-driven analysis.
Findings: The informants had been tormented with various and complex disorders over several years. Despite countless investigations and treatments, they had been getting progressively worse. They describe a chaos of symptoms, feelings and thoughts, from which they had no idea how to escape. Health service follow-ups, which was intended to help, had rather helped to amplify the experience of chaos.
The treatment process with NPMF is described as treatment process which creates meaning for the individual, where they learned to understand their own body and symptoms in new ways. When the symptoms and ailments was given a new meaning, it also became easier to take care of themselves and their health. The informants describe being able to understand and look after oneselves as much more important than the absence of illness and ailments. A good therapeutic relationship is highlighted as crucial to a meaningful treatment process.
Conclusion: Treatment with NPMF contributed to patients with complex disorders experiencing reduced ailments and increased ability to take care of themselves. A meaningful treatment process appears to be a prerequisite for these changes. The findings of this study challenges the biomedical perspective of body and disease.
Keywords: Norwegian psychomotor physiotherapy, patient experiences, compound disorders, meaning, body phenomiology, salutogenesis, allostasis, epigenics.
Innledning
Baserer norsk helsevesen seg i for stor grad på et biomedisinsk perspektiv på kropp og sykdom? Biomedisinen representerer en reduksjonistisk tenkning basert på dikotomiene kropp-sjel og syk-frisk, som vokste frem som en del av naturvitenskapene på 1700- tallet. Biomedisinens utgangspunkt er å avdekke og behandle patologiske årsaker til sykdom. Det er den fysiske kroppen som gjøres til gjenstand for undersøkelse og behandling, ikke det syke mennesket (1,2). Et biomedisinsk forankret helsevesen søker å omforme pasientenes beskrevne subjektive smerte til objektiv bekreftet smerte. Smerten håndteres dermed som om den ikke var subjektiv, selv om den er det (2,3).
Det siste tiåret har imidlertid forskning synliggjort subjektets erfaringer som grunnleggende biologisk relevant, og av stor betydning for individets helse. Biologiske forklaringsmodeller viser hvordan økt nivå av opplevd stress kan være disponerende for sykdom, mens opplevelse av støtte, anerkjennelse og tilhørighet kan bidra til å styrke eller gjenopprette helsetilstanden (4). Dette innebærer at pasientens totale situasjon må tas i betraktning og at terapeuter må forsøke å sette seg inn i pasientens livsverden (5). En slik helhetlig tilnærming bryter med det biomedisinske perspektivet.
Pasienter med sammensatte lidelser utgjør majoriteten av langtidssykemeldte og uføretrygdede i Norge (6), forekomsten er økende og dominerer sykdomsbildet i den vestlige verden (7). Begrepet «sammensatte lidelser» brukes når man ikke finner utløsende eller vedlikeholdende faktorer til pasientens plager (8). Plagene kan ikke forklares ut fra enkeltfaktorer alene (6) og omfatter både somatiske, psykologiske, funksjonelle og sosiale forhold (9). Diagnosen i seg selv utfordrer dermed biomedisinens reduksjonistiske forståelse av sykdom og plager og man kan stille spørsmål ved hvorvidt et helsevesen, forankret i biomedisinen, som ikke anerkjenner subjektive årsaksforklaringer på lik linje med biologiske forklaringsmekanismer, evner å ivareta diagnosens kompleksitet i tilstrekkelig grad?
Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er en behandlingsform som er teoretisk og filosofisk forankret i
