Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 3.februar 2022. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og ble på forhånd meldt inn til Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Bakgrunn: Til tross for at berøring er en stor del av fysioterapipraksis, har berøring som fenomen blitt forholdsmessig lite utforsket i forskningsfeltet. Studien utforsker pasienters opplevelse av berøring i norsk psykomotorisk fysioterapibehandling (NPMF), og hvilke terapeutiske potensialer som knytter seg til berøring.
Metode: Semistrukturerte intervju danner grunnlaget for temabasert tverrgående analyse. Kropps- og kunnskapssynet i NPMF og Benjamins intersubjektive relasjonsteori utgjør studiens teoretiske perspektiv.
Funn: Funnene viser at berøring i NPMF oppleves av pasientene som en toveis interaksjon. Relasjonen mellom pasient og terapeut er av stor betydning for hvordan berøringen oppleves, og berøringen kan i seg selv også bidra til en nærere relasjon til terapeuten. Berøringens terapeutiske potensialer omfatter det å lindre symptomer, bedre kontakt med egen kropp, fremme erkjennelse av sammenhenger mellom levd liv, følelsesmessige belastning og kroppslige helseplager, samt å bidra til opplevelse av kroppslig forankret eksistens.
Konklusjon: Berøring i NPMF oppleves av pasientene i studien som noe de mottar og samtidig er aktivt sammen med terapeuten om. I lys av Benjamins intersubjektive relasjonsteori fremheves anerkjennende berøring som utgangspunkt i et berøringssamspill, der både kroppslige og verbale uttrykksformer gjensidig komplementerer hverandre. Slik blir berøring kilde til pasientens selvfornemmelse, selvforståelse og utvikling.
Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, berøring, intersubjektivitet, samhandling og terapeutisk relasjon.
Abstract
Touch as therapeutic «dance» - A qualitative study of patients' experiences from Psychomotor Physiotherapy
Background: Touch has always been present in physiotherapy practice. Despite that, touch as a phenomenon has been little explored within physiotherapy-related research. The focus of the study was to explore patients' experiences of touch in Norwegian psychomotor physiotherapy treatment (NPMP), and what therapeutic potentials are associated with touch.
Method: Theme-based cross-case analysis was used to review the data based on semi-structured interviews. Theory and insights from NPMP and Benjamin's intersubjective theory constitute the study's theoretical perspective.
Findings: The findings revealed that the patients experienced touch in NPMP treatment as a two-way interaction. The patient-therapist-relation appears to be crucial to how touch is experienced. The touch itself can also contribute to a closer relationship with the therapist. The therapeutic potentials of touch encompass symptom relief, increased contact with own body, recognition of the connection between lived life, emotional strain and physical health problems, as well as support to the experience of physically anchored existence.
Conclusion: Patients in this study experienced touch in NPMP as something they receive and simultaneously as active and mutual interaction. In light of Benjamin's intersubjective relational theory acknowledging touch emerges as basis in the interplay of touch where physical and verbal interaction can mutually complement each other. Thus, touch acts as source for a patient's self-perception, self-understanding and development.
Keywords: Norwegian psychomotor physiotherapy, touch, intersubjectivity, interaction and therapeutic relationship.
Innledning
Selv om bruk av hender og berøring av pasientene har lang tradisjon innen fysioterapifaget, har pasientenes opplevelse av dette blitt lite utforsket (1-5).
Behandlingstiltak innenfor fysioterapi blir ofte fremstilt dikotomisk, som aktive eller passive. Passive behandlingstiltak viser til at pasienten antas å ikke medvirke, det er kun terapeuten som er aktiv (6). Berøring og massasje anses å falle inn under passiv behandling. Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) slagord «Fysioterapeuter gjør det med hendene» ble i 1984 gjenstand for kritikk, med henhold til de seksuelle undertonene og debatten aktiv-passiv fysioterapi (7). NFFs vending til slagordet «Min medisin er fysisk aktivitet» understreker et økt fokus på fysisk aktivitet i faget (6). Dette skjer i en tid der økende vekt på effektivitet og lønnsomhet preger helsesektoren, og integrering av forskningsbasert kunnskap synes aÌ føre til favorisering av såkalte aktive behandlingstiltak.
Kunnskapsbasert praksis skal forene brukermedvirkning med erfaring og forskningsbasert kunnskap (8). Akademiseringen av helsefagene har siden 1970-tallet ført til økt fokus på teoretisk kunnskap, med stor vekt på tradisjonelle akademiske kriterier for kunnskapsdannelse (9). Forskningsdesign med potensiale for generalisering er foretrukket. Samtidig stilles det spørsmål ved om dette har gått på bekostning av fagenes praktiske og kliniske profil (9).
Kunnskapsutviklingen preges av økende fokus på «objektiv» tallfestet kunnskap om kroppens strukturer og prosesser, gjerne fremskaffet via teknisk utstyr (10). Fysioterapi befinner seg i spenningsfeltet mellom ulike former for kunnskap om målbare forhold og meningsfulle fenomener. Verdien av fysioterapeuters kroppslige kunnskap med bruk av hendene i undersøkelse, behandling og samhandling med pasientene befinner seg i denne konteksten. Artikkelen, som viderefører funn fra førsteforfatters masteroppgave, utforsker pasienters erfaring med berøring i norsk psykomotorisk fysioterapibehandling (NPMF), og hvilke terapeutiske potensialer berøring kan ha.
Metode
Studien baserer seg på fem individuelle semistrukturerte intervju av et strategisk utvalg av kvinnelige pasienter som har gått til NPMF i primærhelsetjenesten. Alle har gått til kvinnelige terapeuter. Informantene har mellom et halvt år og tjue års erfaring fra behandling og har aldersspredning fra 20-60 årene.
Int
