AddToAny

Fungerer den norske skurtømmermarknaden på ein samfunnsøkonomisk forsvarleg måte?

Fungerer den norske skurtømmermarknaden på ein samfunnsøkonomisk forsvarleg måte?
Hans Øy Samfunnsøkonomane skil mellom fullkomen konkurranse eller fri konkurranse på den eine sida og ufullkomen konkurranse på den andre sida.
Innan skogsektoren i Noreg er det heilt klart ein ufullkomen konkurranse i dag med få kjøparar og mange organiserte seljarar som har gått inn i eit tett samarbeid salskartell.

Hans Øy, skogeier og pensjonert skogøkonom

Bedriftsstruktur og avstandar har ført til klare monopol på sagbrukssida i mange geografiske område. Dette gjer at kjøparen har stor marknadsmakt. Ein kan då få eit resultat som inneber at ressursane ikkje er effektivt utnytta ut frå ein samfunnsøkonomisk vurdering.

SKURPRISTABELLEN ER ULIK I SVERIGE OG NOREG Situasjonen på den norske marknaden for skurtømmer er ulik den svenske. I Sverige er det reell konkurranse mellom fleire kjøparar innan same avtaleområde, og mange av dei store kjøparane er bolag som er integrerte med skogbruk, treforedlingindustri og sagbruk, slik som SCA. I den meir konkurransefrie svenske skurtømmer-marknaden er det full informasjon om skurtømmerprisen. På vår heimlege marknad er ikkje tømmerprisane offentleggjort på same måte. I tabell 1 er det vist dagens tømmerprisar som SCA publiserer. Dei svenske prisane er rekna om til norske kroner. Som ein ser blir dei store dimensjonane sterkt underbetalte her i landet.

FEIL PRISING

Sagbruksindustrien i Noreg er interessert i størst mogleg tømmerkvantum og reknar truleg marginalt når det gjeld dei små dimensjonane. Dei store norske sagbruka har sagbruksliner som gjer det mindre lønsamt å skjere tømmer med toppdiameter over 26 cm. Spesialsagbruk kjøper grovt tømmer til spesialprisar. Dette blir skore til villmarkspanel og til laftetømmer. Volumet til desse bruka er relativt lite.

Eg har samanlikna skurtømmerprisane til

SCA med prisane til Sveaskog og Billerud- Korsnäs Prisspenninga mellom ulike tøm- merdimensjonar er svært like dei som kjem fram i tabell 1 for SCA. Det er interessant at konklusjonane frå ein større skurundersø- king, som eg var med å utføre ved Institutt for skogøkonomi i 1971, er samsvarande. Seinare skurundersøkingar ved Norsk Treteknisk Institutt viser at skurtømmer med

toppdiameter over 26 cm har 80% høgare skurutbytte enn tømmer med toppdiameter på 14 cm. Ser vi på tabellen betalar SCA i dag 79% høgare tømmerpris for skurtømmer med 26 cm i toppdiameter i høve til tømmer med toppdiameter på 14 cm.

NEGATIVE SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSAR Dei negative samfunnsøkonomiske konsekvensane på tømmermarknaden er lette å peike på, eg skal nøye meg med fi

Les mer

Flere saker fra Norsk Skogbruk

Det finnes 3,3 millioner private skogeiere i Frankrike, som i snitt eier 18,5 daa hver. I tillegg er dette arealet gjerne fordelt på 5-6 teiger. Denne eiendomsstrukturen kombinert med et krevende terreng sørger for at både aktiviteten og lønnsomheten i privatskogbruket er laber.
Norsk Skogbruk 29.04.2024
Skogbruksplanen er et nyttig verktøy i skoglig planlegging - for skogeieren, offentlig forvaltning og for tømmerkjøperne. Med endret klima og nye krav til skogbruket blir trolig skogbruksplanen et enda viktigere verktøy. Skogbruksplanen bør derfor styrkes for å møte morgendagens behov for informasjon om skogressursene.
Norsk Skogbruk 29.04.2024
WOODFLEX STOKKEBORD
Norsk Skogbruk 29.04.2024
Gjennomsnittsprisen for alt virke som ble målt inn her i landet var 628 kroner per kubikkmeter i mars. Det er åtte kroner mer enn i februar og 105 kroner mer enn i mars i fjor.
Norsk Skogbruk 29.04.2024
Hvordan fungerer prisdannelsen på ved? Er det slik at utenlandske produsenters priser er mer dynamiske, mens de norske produksjonskostnadene bare går oppover? I hvor stor grad klarer norske produsenter å konkurrere med prisen på importved?
Norsk Skogbruk 29.04.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt