- Merci, sier han og tar en slurk, mens han lener seg tilbake.
- Norsk akademia ville ha vært fattigere og kjedeligere uten dette senteret.
Ordene kunne saktens ha vært myntet på kaffen. Kretschmer legger ikke skjul på at han trives med det parisiske livet, som forsker med fransk middelalderlitteratur som spesialfelt, men det handler ikke om noe så trivielt som en kopp kaffe, eller pariserlivet, det handler om et fransk-norsk universitetssenter han nå leder på tredje året.
Uten dette ville ikke bare akademia, men hele Norge, ha vært fattigere, mener han.
Røtter tilbake i tid
Det er i år 25 år siden universitetssenteret ble åpnet i hjertet av den franske hovedstaden, i Maison des Sciences de l'Homme, Boulevard Raspail, på «rive gauche», venstre bredd av Seinen, i et område der de akademiske institusjonene ligger tett som i en førjuls polkø.
I 25 år har senteret vært en fransk åpning for norske forskere, i et akademisk landskap der også fransk i stadig større grad må vike for engelsk. Så hvordan står det til med jubilanten?
Vi skal snart la Kretschmer forklare hvorfor han mener senteret gjør norsk akademia rikere, men la oss først ta et steg tilbake, til 1970- og 80-tallet. For selv om selve senteret ble åpnet først i 1998 har det røtter lenger tilbake, til en tid da Paris hadde en sterk tiltrekningskraft på unge akademikere fra blant annet Norge.
- Det var jo en storhetstid med franske teoretikere, med store navn som Roland Barthes, Pierre Bourdieu, Jacques Derrida, Michel Foucault, Jacques Le Goff og Claude Lévi-Strauss, som Kretschmer sier det.
Hva har skjedd med tiltrekningskraften? Er den der fortsatt?
Med «en aura av skumsprøyt»
Først litt historie. Det er ett navn det ikke er mulig å komme utenom i fortellingen om senteret, slår Kretschmer fast når han viser Khrono rundt på Maison des Sciences de l'Homme og dukker ned i historien over en lunsj i nabolaget.
Navnet er Elina Almasy, født Elina Engelsen, i Bergen i 1924.
Det er en «aura av skumsprøyt og fjerne strender» over navnet Engelsen, slo Aftenposten fast i 1996 og viste til at hun kom fra en slekt av sjøfarere. Anledningen var at hun ble hedret med St. Olavsmedaljen for arbeidet med å knytte bånd mellom norske og franske akademikere, etter initiativ fra et knippe norske forskere, som Jon Elster, Atle Kittang og Gunnar Skirbekk.
- Fransk byråkrati er ikke så ugjennomtrengelig som mange synes å tro, og norske forskere hadde klart seg utmerket uten meg. Men det hadde kanskje tatt litt lengre tid å oppnå kontakter som teller, sa hun til avisa.
Almasy studerte sosiologi, samarbeidet med Stein Rokkan på 1960- og 70-tallet, ble tilknyttet Fondation Maison des Sciences de l'Homme (F
