Bedre Skole
12.11.2021
I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.
Malgorzata er norsklærer og Adam engelsklærer i de samme to yrkesfaglige vg2-klassene. Siden vi jobbet med samme tema ? språk i arbeidslivet - i norsk- og engelsktimer, gjorde vi oss en del felles observasjoner. Våre elever hadde temmelig god oversikt over hva det vil si å opptre profesjonelt som arbeidssøkere. Imidlertid hadde mange av dem lite kunnskap om faktorer som påvirker arbeidssøking og sjansen for å bli innkalt til et intervju - kultur, etnisk tilhørighet, utseende og noe så enkelt som et utenlandsk etternavn.
Dette var påfallende for oss, tatt i betraktning hvor etnisk sammensatte og alderssammensatte de to klassene var. Elevgruppa besto av fem ulike nasjonaliteter, og aldersspennet var fra 17 til 42 år. En tredel av elevene hadde ikke norsk som førstespråk. Vi var selvsagt klar over at gruppesammensetningen bydde på noen utfordringer, og at på tross av at elevene virket relativt tilfreds med å dele klasserommet i undervisningstiden, var det lite spontan interaksjon. Uten lærere til stede valgte de fleste å tilbringe friminuttene i sine foretrukne grupper. Vi måtte konkludere med at vi hadde tatt det for gitt at den gjensidige kulturforståelsen skulle komme av seg selv. At elevene skulle få
innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge bare ved å sitte i samme klasserom (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det skjedde i liten grad.
Motivert av dette bestemte vi oss for å gjennomføre en tverrfaglig fagdag som skulle resultere i et praktisk prosjekt. Det overordnede målet var å få elever til å utvikle en forståelse av at deres oppfatning av verden er kulturavhengig (Utdanningsdirektoratet, 2020). På mikronivå ønsket vi å åpne for refleksjon om inkludering, diskriminering, ulike typer av forutinntatthet, innvandring og fordommer. Utfordringen i en såpass heterogen elevgruppe var å gjøre det uten å sette elevene opp mot hverandre og ende opp med en inndeling i «vi» og «dem». Vi følte også at det å presentere elevene for store, ladede begreper, som for eksempel «inkludering» eller «diskriminering», sjelden gir noen en god læringseffekt. Etter vår erfaring har elevene en tendens til å komme med velprøvde svar som «vi må ikke diskriminere» og at alle «skal føle seg inkludert», slik de tror læreren forventer. Når vi starter arbeidet med å identifisere problemet for elever (i dette tilfelle diskriminering) og gi dem svaret (naturligvis inkludering), så fratar vi dem den aktive rollen som deltakere og problemløsere som ville gitt mulighet for dybdelæring (Sunde & Wille, 2017, s. 47 etter Brookhart, 2014).
Fagene vi valgte å inkludere i prosjektet, var norsk, engelsk og samfunnsfag1. Alle tre har et tydelig felles verdigrunnlag som kretser rundt forståelse av egen og andres kulturelle identitet, kritisk tilnærming til kilder og bevissthet om forhold som påvirker en selv. Dette gir gode muligheter for tverrfaglig samarbeid der vi som lærere skal legge til rette for at elevene ser sammenhenger og tilegner seg kunnskap og ikke forblir fastlåst i timeplandefinerte fag. Som Sunde og Wille treffende skriver: «Ingen fag er helt autonome uten sterke faglige bånd som kan trekkes til andre og gjerne nærliggende fag.» (Sunde og Wille 2017, s. 53).
Verdigrunnlaget i den overordnede delen av læreplanen i norsk oppfordrer til at elevene skal [...] bli bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. (Utdanningsdirektoratet, 2020) Engelskfaget på sin side skal sørge for at de [...] utvikler en forståelse av at deres oppfatning av verden er kulturavhengig. Dette kan åpne for flere måter å tolke verden på, bidra til å skape nysgjerrighet og engasjement, og medvirke til å forebygge fordommer.» (Utdanningsdirektoratet, 2020) Og i samfunnskunnskap skal de [...] utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.» (Utdanningsdirektoratet, 2020) Rammefaktorer for å få til et vellykket samarbeid på tvers av fagene kan være mange og komplekse, men etter vår erfaring er tid og sted avgjørende. I dette tilfellet forløp planleggin
Gå til medietDette var påfallende for oss, tatt i betraktning hvor etnisk sammensatte og alderssammensatte de to klassene var. Elevgruppa besto av fem ulike nasjonaliteter, og aldersspennet var fra 17 til 42 år. En tredel av elevene hadde ikke norsk som førstespråk. Vi var selvsagt klar over at gruppesammensetningen bydde på noen utfordringer, og at på tross av at elevene virket relativt tilfreds med å dele klasserommet i undervisningstiden, var det lite spontan interaksjon. Uten lærere til stede valgte de fleste å tilbringe friminuttene i sine foretrukne grupper. Vi måtte konkludere med at vi hadde tatt det for gitt at den gjensidige kulturforståelsen skulle komme av seg selv. At elevene skulle få
innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge bare ved å sitte i samme klasserom (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det skjedde i liten grad.
Motivert av dette bestemte vi oss for å gjennomføre en tverrfaglig fagdag som skulle resultere i et praktisk prosjekt. Det overordnede målet var å få elever til å utvikle en forståelse av at deres oppfatning av verden er kulturavhengig (Utdanningsdirektoratet, 2020). På mikronivå ønsket vi å åpne for refleksjon om inkludering, diskriminering, ulike typer av forutinntatthet, innvandring og fordommer. Utfordringen i en såpass heterogen elevgruppe var å gjøre det uten å sette elevene opp mot hverandre og ende opp med en inndeling i «vi» og «dem». Vi følte også at det å presentere elevene for store, ladede begreper, som for eksempel «inkludering» eller «diskriminering», sjelden gir noen en god læringseffekt. Etter vår erfaring har elevene en tendens til å komme med velprøvde svar som «vi må ikke diskriminere» og at alle «skal føle seg inkludert», slik de tror læreren forventer. Når vi starter arbeidet med å identifisere problemet for elever (i dette tilfelle diskriminering) og gi dem svaret (naturligvis inkludering), så fratar vi dem den aktive rollen som deltakere og problemløsere som ville gitt mulighet for dybdelæring (Sunde & Wille, 2017, s. 47 etter Brookhart, 2014).
Fagene vi valgte å inkludere i prosjektet, var norsk, engelsk og samfunnsfag1. Alle tre har et tydelig felles verdigrunnlag som kretser rundt forståelse av egen og andres kulturelle identitet, kritisk tilnærming til kilder og bevissthet om forhold som påvirker en selv. Dette gir gode muligheter for tverrfaglig samarbeid der vi som lærere skal legge til rette for at elevene ser sammenhenger og tilegner seg kunnskap og ikke forblir fastlåst i timeplandefinerte fag. Som Sunde og Wille treffende skriver: «Ingen fag er helt autonome uten sterke faglige bånd som kan trekkes til andre og gjerne nærliggende fag.» (Sunde og Wille 2017, s. 53).
Verdigrunnlaget i den overordnede delen av læreplanen i norsk oppfordrer til at elevene skal [...] bli bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. (Utdanningsdirektoratet, 2020) Engelskfaget på sin side skal sørge for at de [...] utvikler en forståelse av at deres oppfatning av verden er kulturavhengig. Dette kan åpne for flere måter å tolke verden på, bidra til å skape nysgjerrighet og engasjement, og medvirke til å forebygge fordommer.» (Utdanningsdirektoratet, 2020) Og i samfunnskunnskap skal de [...] utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.» (Utdanningsdirektoratet, 2020) Rammefaktorer for å få til et vellykket samarbeid på tvers av fagene kan være mange og komplekse, men etter vår erfaring er tid og sted avgjørende. I dette tilfellet forløp planleggin
