Undring, ikke forklaring
Men, det verken var eller er et poeng å dempe denne gryende uroen. Tvert imot er den en viktig kilde til refleksjon. På sikt vil refleksjoner kunne bidra til utvikling av faget ved at de kan motivere oss til å teste ulike premisser i kontrollerte studier som den jeg viste til av Ida Tidemann og meg selv.
Formen jeg valgte i mitt opprinnelige innlegg, en anekdote fra egen praksis, anslår nettopp at jeg undrer meg over et fenomen, snarere enn at jeg ønsker å forklare det (i denne sammenhengen). Det er heller ikke et poeng for meg å legge skylden for barns tilstand på skjermbruk, men jeg gir uttrykk for at slik bruk i hvert fall ikke styrker tilstedeværelsen mellom mennesker.
Dette begrunner jeg jo med empiriske studier av effekten av samspill som blir avbrutt («mikro kontaktsvikt»), som er en gyldig parallell til sk
