Bedre Skole
09.06.2017
Dersom barn og unge får høre at de først og fremst er til skade for naturen, så vil det neppe bidra til aktivt engasjement. Skolehagen er et positivt alternativ der barna kan få erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen.
Kan skolehagen bli en ny, samlende arena for læring knyttet til bærekraftig utvikling? Skolehager har lang historie i Norge og har fungert som sosiale møtesteder og læringsarenaer i tillegg til å øke naturglede, gi mestringsopplevelser, fremme fysisk aktivitet og bedre helse. Disse aspektene bør være like viktige i dag som de var for initiativtakerne bak skolehagene for over 100 år siden. I dag trenger skolen også å fremme læring om hvordan vi kan skape en fremtid i bedre balanse med naturen. De fleste skolehagene forsvant på 1970- og 80-tallet, men det fins fortsatt noen rundt omkring. Vi skal her argumentere for at det burde bli flere.
Bærekraftig utvikling og levende begreper
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes utallige avhandlinger om temaet, men vi kan begynne med det enkleste. Vi må leve slik at vi kan overlevere den fysiske verden til den kommende generasjonen for at de skal få ressursene de trenger for et godt liv. Å kunne ta slike hensyn krever en forståelse av forutsetningene for liv og for livssyklusene som fornyer forutsetningene. Derfor trenger dagens mennesker å oppleve og erfare livets vilkår, det som trengs for organismer for å leve, vokse og formere seg.
I skolen får elevene undervisning om primærprodusentenes virksomhet, som livet på jorden er avhengig av. Er primærprodusenter noe elevene får forhold til når de ser det grønne landskapet utenfor vinduet i klasserommet, eller forblir primærprodusentene en avstandsforestilling og et abstrakt begrep som de glemmer etter neste naturfagsprøve? Når elevene sår et frø og følger det fra spiring, gjennom blad etter blad til blomst, frukt og deretter til nytt frø, får de mulighet til å undre seg. Et eneste solsikkefrø som de selv har sådd, blir til en kjempeblomst som svever høyt over hodene deres når de kommer tilbake fra sommerferien. Hvor kommer denne storslagne planten fra? Har det blitt mindre jord der hvor planten vokste, eller var det vannet som gjorde blomsten så stor? Er den solsikken som sto i skyggen like stor som den i solen?
En opplevelse som fremkaller undring kan tenne interesse og gi abstrakte begreper liv. Fotosyntese er ikke bare en formel med C-er, H-er og O-er, men vel så mye den avlingen elevene høstet i hagen. Tunge kålhoder på flere kilo har vokst fram av frø som veide en brøkdel av et gram. Den ene poteten vi satte, blitt til tjue. Hundrevis av kornfrø sitter på hver kornplante med mangfoldige aks der hvert aks har flere rader fulle med nye frø. Naturen gir mangfoldig tilbake.
Primærprodusenter klarer det ingen andre levende organismer greier. De tar opp mineraler og vann, åpner seg for lys og luft og lager det som alle dyr og mennesker behøver - noe spiselig! Organisk levende materiale fra det som er uorganisk og dødt. Såing, vanning, luking og høsting gir en rekke begreper liv og mening: fotosyntese, organiske stoffer, primærprodusenter. Læreren kan lede meningsfulle erfaringer og medfølgende begreper videre til sukker, stivelse og andre ernæringsstoffer, til karbonets forvandling fra CO₂, som vi puster ut, til det som plantene trenger for å danne sukker. Også tall og vekt kan knyttes til kroppslige opplevelser - fra gram til kilo; fra én til tjue ganger - eller hundre ganger.
Bærekraftig utvikling forutsetter interesse for og vilje til bærekraftig handling. Interesse begynner med forbindelse, at eleven får et forhold til noe han eller hun vil ta vare
Gå til medietBærekraftig utvikling og levende begreper
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes utallige avhandlinger om temaet, men vi kan begynne med det enkleste. Vi må leve slik at vi kan overlevere den fysiske verden til den kommende generasjonen for at de skal få ressursene de trenger for et godt liv. Å kunne ta slike hensyn krever en forståelse av forutsetningene for liv og for livssyklusene som fornyer forutsetningene. Derfor trenger dagens mennesker å oppleve og erfare livets vilkår, det som trengs for organismer for å leve, vokse og formere seg.
I skolen får elevene undervisning om primærprodusentenes virksomhet, som livet på jorden er avhengig av. Er primærprodusenter noe elevene får forhold til når de ser det grønne landskapet utenfor vinduet i klasserommet, eller forblir primærprodusentene en avstandsforestilling og et abstrakt begrep som de glemmer etter neste naturfagsprøve? Når elevene sår et frø og følger det fra spiring, gjennom blad etter blad til blomst, frukt og deretter til nytt frø, får de mulighet til å undre seg. Et eneste solsikkefrø som de selv har sådd, blir til en kjempeblomst som svever høyt over hodene deres når de kommer tilbake fra sommerferien. Hvor kommer denne storslagne planten fra? Har det blitt mindre jord der hvor planten vokste, eller var det vannet som gjorde blomsten så stor? Er den solsikken som sto i skyggen like stor som den i solen?
En opplevelse som fremkaller undring kan tenne interesse og gi abstrakte begreper liv. Fotosyntese er ikke bare en formel med C-er, H-er og O-er, men vel så mye den avlingen elevene høstet i hagen. Tunge kålhoder på flere kilo har vokst fram av frø som veide en brøkdel av et gram. Den ene poteten vi satte, blitt til tjue. Hundrevis av kornfrø sitter på hver kornplante med mangfoldige aks der hvert aks har flere rader fulle med nye frø. Naturen gir mangfoldig tilbake.
Primærprodusenter klarer det ingen andre levende organismer greier. De tar opp mineraler og vann, åpner seg for lys og luft og lager det som alle dyr og mennesker behøver - noe spiselig! Organisk levende materiale fra det som er uorganisk og dødt. Såing, vanning, luking og høsting gir en rekke begreper liv og mening: fotosyntese, organiske stoffer, primærprodusenter. Læreren kan lede meningsfulle erfaringer og medfølgende begreper videre til sukker, stivelse og andre ernæringsstoffer, til karbonets forvandling fra CO₂, som vi puster ut, til det som plantene trenger for å danne sukker. Også tall og vekt kan knyttes til kroppslige opplevelser - fra gram til kilo; fra én til tjue ganger - eller hundre ganger.
Bærekraftig utvikling forutsetter interesse for og vilje til bærekraftig handling. Interesse begynner med forbindelse, at eleven får et forhold til noe han eller hun vil ta vare