SKOG
12.03.2024
Merete Furuberg er skogfinne og meningssterk. Livet har gitt henne kjendisstatus, muligheter, utfordringer og dødstrusler. Hun lever hver dag i skogens klare grønne farger der den store furua har fått alle tankene. Kanskje berget noen porsjoner barlindnåler livet hennes.
SKAL DU MØTE Merete Furuberg er de bare å kjøre grusveien innover fra Grue Finnskog kirke så langt den går og femten meter til. Så treffer du henne. Hun har reist fra seg, så hun er mye hjemme, men hun er fortsatt nysgjerrig på å finne svar på skogens og livets store og litt mindre spørsmål.
MOT STRØMMEN
Merete Furuberg var med faren i skogen fra før hun kan huske. Han spurte den lille jentungen om hun frøs i vinterkulda der de kjørte ut tømmeret med den snille hesten. Hun blånektet, selv om tærne var stivfrosne. Hun var så redd for at hun ikke skulle få lov til å være med, for skogen var hennes fristed da som senere i livet.
CVen hennes er lang og imponerende innholdsrik. Mest kjent er hun som forstkandidat og verdens første kvinnelige doktorgradsinnehaver i skogbrukets driftsteknikk, og for hennes åtte år lange verv som styreleder for Norsk bonde- og småbrukarlag. Hun ble høyt respektert for sin standhaftighet og at hun aldri «snur kappa etter vinden» i betydning, jatter med der det kan lønne seg på kort sikt. Hun er kalt fargeklatt, ærlig, kunnskapsrik og prinsippfast, men også sta og brutalt direkte.
- Jeg har alltid søkt svar på det jeg lurer på selv om det kunne ta litt tid å få dem. Jeg går aldri på kompromiss med det jeg står for. Jeg er på ingen måte en politisk værhane, men jeg kan snu hvis jeg blir overbevist av fakta, sier hun.
- Slike mennesker som meg drar på seg sterke venner, men også sterke fiender, legger hun til.
OPPVEKSTEN
Både mor og far var skogfinner på Finnskogen. Farsgården som hun fortsatt driver har 3000 dekar produktiv skog, men hun liker heller å måle driftsstørrelse i balansekvantum. Det er et mål på hvor mye tømmer du kan ta ut uten å utarme skogen. Her er det 1200 kubikkmeter i året. Mer enn eiendommer med større areal oppover i Østerdalen.
Merete har en yngre søster og et særlig nært forhold til farfar som også var tømmerhogger, men tok seg av lille Merete da beina hans begrenset arbeidsmengden og lengden på de utallige skogturene de to hadde sammen, og hvor farfar lærte henne grunnleggende prinsipper og en kjærlighet til ærlig arbeid. Skogen som har fulgt henne hele livet. «Skogen
Gå til medietMOT STRØMMEN
Merete Furuberg var med faren i skogen fra før hun kan huske. Han spurte den lille jentungen om hun frøs i vinterkulda der de kjørte ut tømmeret med den snille hesten. Hun blånektet, selv om tærne var stivfrosne. Hun var så redd for at hun ikke skulle få lov til å være med, for skogen var hennes fristed da som senere i livet.
CVen hennes er lang og imponerende innholdsrik. Mest kjent er hun som forstkandidat og verdens første kvinnelige doktorgradsinnehaver i skogbrukets driftsteknikk, og for hennes åtte år lange verv som styreleder for Norsk bonde- og småbrukarlag. Hun ble høyt respektert for sin standhaftighet og at hun aldri «snur kappa etter vinden» i betydning, jatter med der det kan lønne seg på kort sikt. Hun er kalt fargeklatt, ærlig, kunnskapsrik og prinsippfast, men også sta og brutalt direkte.
- Jeg har alltid søkt svar på det jeg lurer på selv om det kunne ta litt tid å få dem. Jeg går aldri på kompromiss med det jeg står for. Jeg er på ingen måte en politisk værhane, men jeg kan snu hvis jeg blir overbevist av fakta, sier hun.
- Slike mennesker som meg drar på seg sterke venner, men også sterke fiender, legger hun til.
OPPVEKSTEN
Både mor og far var skogfinner på Finnskogen. Farsgården som hun fortsatt driver har 3000 dekar produktiv skog, men hun liker heller å måle driftsstørrelse i balansekvantum. Det er et mål på hvor mye tømmer du kan ta ut uten å utarme skogen. Her er det 1200 kubikkmeter i året. Mer enn eiendommer med større areal oppover i Østerdalen.
Merete har en yngre søster og et særlig nært forhold til farfar som også var tømmerhogger, men tok seg av lille Merete da beina hans begrenset arbeidsmengden og lengden på de utallige skogturene de to hadde sammen, og hvor farfar lærte henne grunnleggende prinsipper og en kjærlighet til ærlig arbeid. Skogen som har fulgt henne hele livet. «Skogen
