For tre år siden gikk jeg til privat sektor etter 20 år i det offentlige. De siste seks årene som ansvarlig for utvikling og drift av barnehager i en av bydelene i Oslo kommune. Gjennom hele mitt yrkesliv har jeg hatt en brennende ambisjon om å realisere et viktig samfunnsoppdrag: Å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge. Dette bidrar jeg nå til gjennom Norlandia, et selskap med to norske eiere.
Norlandia tar samfunnsansvar, og bidrar til den norske velferdsmodellen. Eierne våre betaler skatt og legger til rette for innovasjon og skaperkraft. Ja - selskapet tjener penger, og alle som investerer kapital ønsker naturlig nok avkastning. Innenfor barnehagedrift har de tatt ut i underkant av en prosent i utbytte årlig for å kunne dekke formuesskatt og andre finanskostnader.
Motivet og engasjementet mitt er plutselig satt under tvil. Jeg løser visst ikke lenger et samfunnsoppdrag. I Dagsnytt 18 hevdet SVs Kari Elisabeth Kaski, at de som jobber innenfor barnehagesektoren må være offentlige ansatte, med begrunnelse at sektoren trenger varme hender. Jeg har med andre ord fått kalde hender etter at jeg startet i Norlandia. Jeg ha
