Norge litt under snittet
Sammenlignet med EU-landene er Norge ifølge Mari Teigen, leder for CORE - Senter for likestillingsforskning, litt dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder lønnsgapet mellom menn og kvinner. Luxembourg topper denne listen.
- Det som har skjedd på dette feltet i Norge de senere årene er at nesten ingenting har skjedd, sa hun.
Teigen opplyste om at det er blant de med bachelorutdanning at lønnsforskjellene er størst, for eksempel lærere og sykepleiere. I disse yrkene er kvinneandelen høy, og de aller fleste ender opp med å jobbe i offentlig sektor som betaler dårligere enn privat næringsliv.
Men ifølge Teigen er det lyspunkter å se:
- Tall viser oss at lønnsgapet er mindre blant yngre arbeidstakere. Det er lov å håpe at dette er en trend som vil vare, sa hun.
Mødre straffes
Det kan se ut som om kvinner straffes for å føde barn. Nybakte mødre tar et steg tilbake fra arbeidslivet og konsentrerer seg mer om barn og hjem. For mange betyr dette en svekket tilknytning til arbeidslivet i årene som følger. 1. nestleder i HK, Elisabeth Sundset, tok dette opp i paneldebatten som fulgte.
- Det må legges bedre til rette for at kvinner som i perioder er ute av arbeidslivet skal kunne fortsette sin karriere senere om de ønsker det. Vi vet også at mange deltidsansatte, som oftest kvinner, ikke får samme tilbud om kompetanseheving som de heltidsansatte. Sånn kan vi ikke ha det, sa hun.
Likelønnsutviklingen går sakte. Derfor spurte debattleder Tone Faugli, leder av LOs forhandlingsavdeling, deltakerne hva fagforeningene og de tillitsvalgte kunne gjøre for å påvirke utviklingen på kort sikt.
ETTERLYSER POLITISK STYRING: HKs 1. nestleder, Elisabeth Sundset, tror politisk styring må til for å få fart på utjevningen av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge.
André Kjernsli
Etterlyser holdningsendring
Panelet, som besto av Hege Espe (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen), Anne Green Nilsen (Fagforbundet) og HKs Elisabeth Sundset, var enige om at LO-familien ville ha nytte av å koordinere dette arbeidet bedre på tvers av fagforeningene. De var også samstemte i at kompetansen knyttet til likelønn blant tillitsvalgte må forbedres.
Elisabeth Sundset etterlyste også muligheten til å sanksjonere mot bedrifter som ikke tar likelønnsarbeidet på alvor.
- Det er behov for en holdningsendring og mer politisk styring dersom vi skal få fart på dette. Arbeidsplasser som jobber aktivt for likelønn fortjener å løftes fram. Samtidig trenger vi sanksjonsmuligheter mot dem som ikke er like villige, sa hun.
PS! I fjor var likelønnsdagen 15. november, altså to dager tidligere enn i år. Fortsetter utviklingen i samme tempo, vil vi ha likelønn i Norge i 2044.
Vil du se seminaret om likelønnsdagen kan du trykke HER
Image-text:
GÅR SAKTE: Mari Teigen er leder av CORE - senter for likestillingsforskning. Hun synes det går for treigt med likelønnsarbeidet i Norge.
André Kjernsli
