Fagpressenytt

Generasjon prestasjon. Født rundt tusenårsskiftet, pliktoppfyllende og målbevisste. Oppvokst med hele verden på mobilen, i et samfunn som forteller deg følgende: Du kan bli hva du vil, bare du jobber hardt nok.
Et grusomt mantra, synes Benjamin Mathias Baarli Silseth, psykolog ved Funksjonell familieterapi (FFT) i Drammen. De fleste kjenner ham kanskje best fra TV og radio - fra realityserien Trekant for en tid tilbake, eller podkasten han har sammen med ektemann og TV-personlighet Niklas Baarli, Baarli og Benjamin går i terapi.
- Sannheten er at du kan ikke bli hva du vil, bare du prøver. Vi er alle satt sammen forskjellig. Å skulle få til alt, å være så god og unik hele tiden, det er utrolig vanskelig. Hva skjedde med at det er greit å være gjennomsnittlig?

Mer kunnskap, mindre tabu
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2021 viser at halvparten av norske studenter sliter psykisk. Tallene har steget siden forrige undersøkelse i 2018, og det er nærliggende å forklare økningen med koronapandemi og nedstenging. Men det stikker dypere enn som så, mener Silseth, som kaller tallene «et stort rop om hjelp».
- Vi har nok levd ganske lenge med mørketall for den psykiske folkehelsen. Mange har strevd, men de har ikke hatt ord for det, de har ikke visst hva de kjenner på. Vi har fått øynene opp for hva psykisk helse og uhelse er, det har blitt mindre tabu. Flere kjenner seg igjen i det, flere snakker om det.
Vi kommer langt med nettopp det, mener Silseth: prating. Det finnes studiehelsetjenester og lavterskeltilbud i kommunen for studenter som kjenner på lettere psykiske vansker. Psykologer og terapeuter kan bekrefte at det du kjenner på, er normalt, men den beste effekten får vi via jevnaldrende og folk vi ser på som likestilte, ifølge Silseth.
- Da føler en seg ikke så alene. Sannsynligheten er stor for at en studiekamerat, et søsken eller andre rundt deg har kjent på noe av det samme som deg. Oft