Fagpressenytt

... I dette spesialnummeret ser vi nærmere på næringslivets respons på pandemien, samt konsekvenser for arbeidsmarkedet og ulike sysselsettingsgrupper. Den 26. februar 2020 ble det bekreftet at koronaviruset hadde spredt seg i Norge. Antall smittede og sykehusinnleggelser økte raskt, og to uker senere, den 12. mars, annonserte norske myndigheter de første smitteverntiltakene for å bremse spredningen av infeksjon. Pandemien startet som en medisinsk krise, men ble fort forvandlet til en økonomisk krise. Etterspørselen forsvant ikke bare som følge av de strenge tiltakene, men også fordi befolkningen endret atferd for å unngå smitte. I tillegg ble forsyningskjeder forstyrret, og distribusjonsmodeller kunne ikke brukes eller var til og med forbudt. På toppen av det hele ble ansatte sterkt oppfordret til eller pålagt å jobbe hjemmefra.
Mange bedrifter, også bedrifter som ikke var direkte berørt av tiltakene, ble tvunget til å gjøre dramatiske tilpasninger i bruk av menneskelige ressurser. Hvilke effekter har pandemien hatt for den enkelte bedrift, og hvilke konsekvenser har dette igjen for norsk økonomi, arbeidstakere og bedrifter, på kort og lang sikt? I dette spesialnummeret legger vi vekt på å forstå næringslivets respons på utfordringene pandemien stilte dem overfor, samt hvilke konsekvenser dette har hatt for arbeidstakerne, både de som ble sagt opp eller permitterte, og de som ble værende i bedriften under pandemien.
Økonomiske kriser har alltid vært et populært tema for forskning, som gjennomgående har dokumentert at bedrifter påvirkes og responderer forskjellig. Mens mange bedrifter taper verdier under en krise, skaper kriser muligheter for andre. Bedrifter som kommer styrket ut av en krise, kan gjøre det av forskjellige grunner. Mens det for noen er avgjørende at de klarer å kutte kostnader, er det for andre kritisk at de får til n