Fagpressenytt

I dag vil jeg tale direkte til de unge av dere, i første person entall, siden det jeg har å si er av den største viktighet.

Dere ser sikkert på NBS som en rimelig demokratisk organisasjon, med valg av president annenhvert år og av generalsekretær hvert fjerde. Sannheten er at foreningen i en årrekke har vært styrt av en hjerteløs mafia av renkefulle pensjonister, som ikke har andre formål med sin virksomhet enn å dekke sine egne, til dels perverse, behov. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har svingt innom Theaterkafeen, bare for å kunne observere generalsekretæren og redaktøren sitte med en seksretters supé med tilhørende vinpakke ved at av de mer diskret plasserte bordene. Og det de snakker sammen om er ikke hva de kan gjøre for medlemmenes beste, men snarere hvilke tiltak som må settes i verk for at de ikke skal bli tvunget til å gi makten fra seg.

"Men NBS har jo en president som er langt fra pensjonsalderen", sier dere kanskje. "Og det er jo stadig valg på president, så makten over NBS blir stadig overført til nye hender!" Men tro meg, slik er det ikke! Mine undersøkelser viser at det er NBS generalsekretær som tar seg av den daglige driften og som på den måten kan styre alt som foregår, ikke bare i NBS, men i store deler av forskersamfunnet. Dere mellom 30 og 40, lurer dere ikke på hvorfor det er