A-laget i fjøset på Rustad gård hadde fått kjønnsseparert holsteinsæd i to - tre år før Bjørn Westby begynte å tenke i samme baner også for B-laget.
- Det var dattera mi, Oda, som søkte på Internett og mente at jeg burde prøve å inseminere med blonde daquitaine, forteller 52-åringen.
Han hadde tatt noen store sprang i drifta tidligere også. Melkebonden drev med oppfôring av egne kyr også, helt til han så muligheten for å øke produksjonen da Listhaug ble landbruksminister. I 2014 var han klar da muligheten bød seg og kjøpte kvoten for tre - fire kroner literen. Men i stedet for å bygge nytt fjøs til mange millioner, gikk økninga i melk på bekostning av oppfôring.
BEDT OM Å SKJERPE SEGEt annet stort grep gjorde Westby da han bestemte seg for å bytte NRF-besetninga med holstein, og det var dette som i neste omgang gjorde at han begynte å inseminere med kjønnsseparert sæd, for å få mer fart på avlen. Men han innrømmer at det etiske valget om å bruke kjønnsseparert sæd, satt langt inne i 2015.
- Jeg tenkte ganske tradisjonelt om dette den gangen, og syntes det var litt etisk problematisk at jeg kunne bestemme kjønnet på kalven. Det var da dattera mi la fram regnestykket og ga meg klar beskjed om at nå måtte jeg skjerpe meg, forteller han og ler.
I dag har han ingen betenkeligheter rundt valget han tok. Tvert om. Westby har en klar tanke om hvordan han avler, hvilke dyr han avler hva på, og hva som skal til for å tilhøre A-laget i fjøset. Gjennomsnittsalderen er lav og nyrekrutteringa høy. Kyrne skal holde godt og melke mye, for at de skal få fire kalver. Selv om ytelsen kunne ha vært høyere enn fjorårets 12 093 kilo EKM, hvis ha
