NTL-magasinet
04.05.2022
Kjæledyret er en stor trøst for mange av de som har flyktet fra bomberegnet i Ukraina. Veterinær Inna Vinningland i Mattilsynet får vondt i hjertet når hun må skille eiere fra dyr som skal i karantene.
- Se så fin han er!
Inna Vinningland holder opp den svarte puddelen Busia. Han har nylig kommet til Norge med eieren sin og er satt rett i karantene på Baroniet dyrepensjonat i Sandnes.
Myndighetene vil forsikre seg om at ingen dyr bringer med seg smitte. Heldigvis tar denne eieren det pent, og hunden selv ser ikke ut til å lide noen overlast i det store «rommet» sitt.
I korridoren har han selskap av 13 andre firbeinte fra Ukraina.
- Det er viktig å ivareta ikke bare dyrene, men også eierne. De har flyktet med dyr som betyr mye for dem, sier Vinningland.
Hun jobber som inspektør i Mattilsynet avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord, men er født i den ukrainske havnebyen Odesa og snakker både ukrainsk og russisk. Derfor har hun fått en viktig rolle i å kommunisere med flyktningene og forklare hvorfor de må skilles fra dyrene sine en periode. Hun forteller at separasjonen er fryktelig tung for en del av dem.
- Flere skjønner ikke i starten hvorfor det må være slik. De kan være så nedtrykte etter flukten at det er vanskelig å tenke fornuftig. For noen oppleves det omtrent som å gi fra seg barnet sitt. Heldigvis er omtrent alle vi er i kont
Les opprinnelig artikkelInna Vinningland holder opp den svarte puddelen Busia. Han har nylig kommet til Norge med eieren sin og er satt rett i karantene på Baroniet dyrepensjonat i Sandnes.
Myndighetene vil forsikre seg om at ingen dyr bringer med seg smitte. Heldigvis tar denne eieren det pent, og hunden selv ser ikke ut til å lide noen overlast i det store «rommet» sitt.
I korridoren har han selskap av 13 andre firbeinte fra Ukraina.
- Det er viktig å ivareta ikke bare dyrene, men også eierne. De har flyktet med dyr som betyr mye for dem, sier Vinningland.
Hun jobber som inspektør i Mattilsynet avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord, men er født i den ukrainske havnebyen Odesa og snakker både ukrainsk og russisk. Derfor har hun fått en viktig rolle i å kommunisere med flyktningene og forklare hvorfor de må skilles fra dyrene sine en periode. Hun forteller at separasjonen er fryktelig tung for en del av dem.
- Flere skjønner ikke i starten hvorfor det må være slik. De kan være så nedtrykte etter flukten at det er vanskelig å tenke fornuftig. For noen oppleves det omtrent som å gi fra seg barnet sitt. Heldigvis er omtrent alle vi er i kont
