Dette skal ha vært den første styresaken der betegnelsen «Oslo Science City» ble brukt. Spørsmålet til diskusjon var «Hvordan skal vi sammen med omgivelser, myndigheter og andre interessenter få til en attraktiv sone for forskning, studentliv og innovasjon?».
Ikke alle syntes det var like lett å gripe fatt i rektors presentasjon:
- Som styremedlem er det litt vanskelig å ta stilling til hvilke innspill du ønsker, for visjonen er veldig vid, poengterte eksterne Elisabeth B. Kvalheim den gang.
Fem år senere etterlyses fremde. Uniforum har besøkt eiendomsavdelingen for å høre hva de jobber med i Oslo Science City-sammenheng.
Vil ha tilgang til nye arealer
Eiendomsdirektør John Skogen og underdirektør Leif Johnny Johannessen deltar begge i foreningens felles arbeidsgruppe for områdeutvikling, som.
En del av arbeidet her handler om å jobbe opp mot Oslo kommune forteller de:
- For oss handler det om å ivareta UiOs interesser på lang sikt, ved å skape rammer for noe som kan skje. Derfor gir vi blant annet innspill til kommuneplanens arealdel som er under revisjon, sier Johannessen.
Arbeidet med kommuneplanens arealdel og høyhusstrategi var foranledningen for at UiO i januar ba om et møte med. I forespørselen framhevet Skogen og universitetsdirektør Arne Benjaminsen at «Universitetets videre utvikling vil avhenge av tilgang til nye arealer og en helhetlig utvikling av universitetsområdene».
- Hva betyr dette? Hva slags nye arealer er det UiO må ha tilgang til?
- Vår jobb er å sørge for at universitetet kan gjøre jobben sin. Da må vi legge til rette for undervisning og forskning i et langsiktig perspektiv. Vi må tenke på hva som er de faglige satsingene, og hva som trengs av arealer for disse. Og vi må tenke på hva som kan transformeres, og hva som eventuelt må bygges nytt for å møte behovene vi har, forklarer Johannessen.
Rektor i 2018: «Vi har det arealet vi trenger»
- I februar 2018, da «Oslo Science City» første gang ble nevnt i styret, sa rektor at «vi er ikke ute etter å øke arealet til Universitetet i Oslo. Vi har det arealet vi trenger». Gjelder ikke det lenger?
- Med den virksomheten vi har i dag, så har vi sikkert nok kvadratmeter. I hvert fall når vi får med livsvitenskapsbygget. Likevel kan det være hensiktsmessig å få samlet arealene mer. For eksempel ved å flytte en del virksomhet nærmere campus, og ut av leide bygg og inn i eide bygg, påpeker Skogen.
- Inn i UiO-eide bygg som ikke er bygget ennå?
- Det er en mulighet. I masterplanen for UiOs eiendommer er det pekt på en rekke utviklingsmuligheter på eller rundt UiO, svarer Johannessen.
- Er det noen helt konkrete faglige satsinger dere ser at trenger nye eller større rom?
- Både Strategi 2030 og masterplan for eiendom angir tydelig hvilke faglige områder UiO skal utvikles innen. Det er helse, maskinbasert læring, IT-fag, de tverrfaglige satsingene og bærekraft. Så dette er noe som er definert av UiOs overordnete strategier og nedfelt i masterplanen, og delvis tatt inn i en mulighets
