For Frankrike har et slikt interessefellesskap hatt betydning for egen status og for ønsket om å bygge opp EU til å bli en handlekraftig global aktør. Interessefellesskapet lever fremdeles i NATO med jevne opp- og nedturer. Det opphørte derimot i EU i februar 2020 da Brexit ble et faktum.
I et Europa som svekkes av covid og krigen mot Ukraina, er behovet for samkjøring mellom Frankrike og dets to naboer i vest og øst viktigere enn noen gang. Men hvor enkelt er det?
Kanalen skiller igjen
Britene er tradisjonelt franskmennenes beste fiende gjennom tidene hvis man teller antall kriger mellom dem. Storbritannia siktet til å beholde sitt maritime herredømme til enhver pris, samtidig som ingen kontinental makt i Europa skulle true britiske interesser. Bonapartes flerårige og mislykkede kamp for å kneble London var et eksempel på en slik rivalisering.
Forholdet mellom de to landene byr likevel ikke bare på konfrontasjon. De kjempet side om side i to verdenskriger og opplevde avkoloniseringen etter 1945 og overgangen til den kalde krigen som en nedgradering av sin rolle som global makt.
De trakk likevel ulike konklusjoner ut av dette. Franskmenn satset på den europeiske integrasjonsprosessen, mens britene så mot havet og USA. Britenes medlemskap i EU mellom 1973 og 2020 kan dermed forstås som en parentes i et varig skille mellom Paris og London.
Det ene tilhører kontinentet, det andre havet. Brexit formaliserte ønsket om å finne veien tilbake til britishness ved å bruke
