Bondebladet
25.04.2024
Anne-Kristin Løes forsker på hvordan marint restråstoff kan utnyttes i landbruket. Mulighetene er mange, men veien til et kommersielt produkt ser foreløpig ut til å være lang.
- Vi har testa og sett at det funker, men det krever infrastruktur og at vi bygger sammen to vidt forskjellige næringer, sier Løes.
Løes er seniorforsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk), og har siden 2012 jobbet med og ledet en rekke prosjekter hvor man har sett på mulighetene til å bedre utnytte ulike restråstoff.
- Når fiskerne hører at de kan få to kroner kiloen for restråstoffet, rister de bare på hodet. De er vant til helt andre fortjenester enn man har i landbruket, sier forskeren.
Næringsstoffer fra jorda vaskes ut og havner i havet, forklarer Løes.
- For oss er det et poeng at næringsstoffer går i sirkel, og det å kunne høste av et overskudd fra havet er en måte å bringe næringsstoff fra havet tilbake til landjorda.
Tang og tare
Gjennom årene er det gjort flere forsøk ved Norsøk hvor man har sett på gjødseleffekten av marint restråstoff. Ulike råstoff gir ulik effekt.
- Vil man ha rask gjødsel
Gå til medietLøes er seniorforsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk), og har siden 2012 jobbet med og ledet en rekke prosjekter hvor man har sett på mulighetene til å bedre utnytte ulike restråstoff.
- Når fiskerne hører at de kan få to kroner kiloen for restråstoffet, rister de bare på hodet. De er vant til helt andre fortjenester enn man har i landbruket, sier forskeren.
Næringsstoffer fra jorda vaskes ut og havner i havet, forklarer Løes.
- For oss er det et poeng at næringsstoffer går i sirkel, og det å kunne høste av et overskudd fra havet er en måte å bringe næringsstoff fra havet tilbake til landjorda.
Tang og tare
Gjennom årene er det gjort flere forsøk ved Norsøk hvor man har sett på gjødseleffekten av marint restråstoff. Ulike råstoff gir ulik effekt.
- Vil man ha rask gjødsel