Første steg
10.03.2023
Å snakke med barn om det de er opptatt av, og å bruke mange og varierte ord sammen med barna er to av fem måter å støtte barns språklæring i barnehagen på.
Barn som har dialogerfaring, kan mange ord og har begrepsdybde og god grammatikk, er trygge på å bruke språket sitt. Med denne artikkelen ønsker vi å løfte frem betydningen av barnehagelæreres kunnskap om språk, og nødvendigheten av denne kunnskapen for å kunne realisere rammeplanens mandat om at «[a]lle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 23).
Vi har undersøkt det språklige samspillet i en hverdagssamtale mellom et barn og en voksen i hjemmet. Samtalen består av 34 turvekslinger mellom Ole (4,5) og mammaen hans, og vi viser her hvilken språklig kompetanse Ole har. Avslutningsvis gir vi fem tips om hva som skal til for at personalet skal kunne støtte barns språklæring i barnehagen.
SPRÅKETS TRE DELER
Når vi skriver om barns språklæring, sikter vi til det muntlige språket. Ifølge Bloom & Lahey (1978) består språk av de tre delene innhold, form og bruk. Disse er ikke løsrevet fra hverandre, men er alle til stede samtidig når vi snakker. Språkets innholdsside handler blant annet om hva ord og setninger betyr (semantikk). Språkets formside er grammatikken, altså hvordan ord lages og bøyes, og hvordan setninger konstrueres. Brukssiden av språket handler om hvordan vi bruker språket i ulike situasjoner for eksempel i dialogsamspill. Når disse tre delene overlapper slik figuren viser, har barnet et funksjonelt språk. Det betyr at barnet har god språklig kompetanse.
DEN VIKTIGE HVERDAGSSAMTALEN
Ole pa? fire og et halvt a?r sitter sammen med mammaen sin ved kjøkkenbordet og spiser kveldsmat. Pa? bordet er det flere sorter pa?legg, brød og melk. Han har fatet sitt og koppen sin, slik han alltid har. Ole er særlig glad i leverpostei, og han sier: «Æ like den her pa?legge, æ. Du vet da bir man stor og sterk av a? spis levepostei.» I forlengelsen av denne replikken utfolder det seg en samtale der Ole og mammaen hans er innom store tema som kroppen, livet, Gud og verdensrommet.
Det som foregår i denne situasjonen, kan sies å være en hverdagssamtale. Gjems (2011a) hevder at hverdagssamtalen er barnehagens glemte læringsarena. Ifølge henne er disse samtalene «viktige og antakelig den mest omfattende læringsarenaen i barnehagen» (Gjems, 2011
Gå til medietVi har undersøkt det språklige samspillet i en hverdagssamtale mellom et barn og en voksen i hjemmet. Samtalen består av 34 turvekslinger mellom Ole (4,5) og mammaen hans, og vi viser her hvilken språklig kompetanse Ole har. Avslutningsvis gir vi fem tips om hva som skal til for at personalet skal kunne støtte barns språklæring i barnehagen.
SPRÅKETS TRE DELER
Når vi skriver om barns språklæring, sikter vi til det muntlige språket. Ifølge Bloom & Lahey (1978) består språk av de tre delene innhold, form og bruk. Disse er ikke løsrevet fra hverandre, men er alle til stede samtidig når vi snakker. Språkets innholdsside handler blant annet om hva ord og setninger betyr (semantikk). Språkets formside er grammatikken, altså hvordan ord lages og bøyes, og hvordan setninger konstrueres. Brukssiden av språket handler om hvordan vi bruker språket i ulike situasjoner for eksempel i dialogsamspill. Når disse tre delene overlapper slik figuren viser, har barnet et funksjonelt språk. Det betyr at barnet har god språklig kompetanse.
DEN VIKTIGE HVERDAGSSAMTALEN
Ole pa? fire og et halvt a?r sitter sammen med mammaen sin ved kjøkkenbordet og spiser kveldsmat. Pa? bordet er det flere sorter pa?legg, brød og melk. Han har fatet sitt og koppen sin, slik han alltid har. Ole er særlig glad i leverpostei, og han sier: «Æ like den her pa?legge, æ. Du vet da bir man stor og sterk av a? spis levepostei.» I forlengelsen av denne replikken utfolder det seg en samtale der Ole og mammaen hans er innom store tema som kroppen, livet, Gud og verdensrommet.
Det som foregår i denne situasjonen, kan sies å være en hverdagssamtale. Gjems (2011a) hevder at hverdagssamtalen er barnehagens glemte læringsarena. Ifølge henne er disse samtalene «viktige og antakelig den mest omfattende læringsarenaen i barnehagen» (Gjems, 2011