AddToAny

Faktorer ved arbeidsplassen som tilrettelegger for radiografers vurdering av henvisninger til bildediagnostiske undersøkelser - en kvalitativ studie

HELENE MORK-KNUDSEN, KRISTIN BAKKE LYSDAHL OG CATHERINE CHILUTE CHILANGA/USN Introduksjon
Berettigelsen av bildediagnostiske undersøkelser krever at fordelene veier opp for de tilknyttede risikoene.1 Et stort antall radiologihenvisninger rapporteres å være uberettiget av en rekke årsaker,2,3 hvor mange henvisninger inneholder utilstrekkelig klinisk informasjon.4-7 Volumet av uberettigede undersøkelser kan grovt anslås til rundt 30 prosent i en europeisk kontekst.7-10 Utførelsen av uberettigede undersøkelser resulterer i unødvendige stråledoser til pasienter, samt høye kostnader og misbruk av radiologiske ressurser.11 Vurdering av henvisninger for hensiktsmessig bildediagnostikk er formelt radiologens ansvar,12 som da tar det kliniske ansvaret for den enkelte medisinske eksponeringen.1 Imidlertid har økende bruk av bildediagnostikk13 sammen med radiologmangel,14 inspirert til nytenkning på området. Storbritannias forskrift om ioniserende stråling (medisinsk eksponering) av 201715 foreslår at radiografen kan få delegert ansvar fra radiologen. Dette inkluderer arbeidsoppgaven med å vurdere henvisninger for hensiktsmessig bildediagnostikk. Samtidig finnes det variasjon i forskrifter, praksisbredde og bruk av terminologi mellom ulike land. I denne studien brukes «henvisningsvurdering» som et paraplybegrep for å beskrive evaluering og prioritering/triagering av henvisninger («referral vetting» på engelsk),16 berettigelsesvurdering og autorisering/godkjenning av den ønskede medisinske bildeundersøkelsen,15 samt praksisen med å tildele protokoller for hvordan undersøkelsen skal utføres.17,18

Det har skjedd en utvikling i nyere tid, med søkelys på forbedring og kompetanseutvikling av radiografens rolle innad i det radiologiske teamet. Dette har resultert i nye og avanserte radiografroller19 og plattformer for å skape løsninger som involverer oppgavedeling mellom radiologer og radiografer.20,21 Vurdering av radiologiske henvisninger for å sikre at bildediagnostikk er hensiktsmessig utført og begrunnet er en slik rolle. Fremskritt i radiografrollen har bidratt til å fjerne flaskehalser og å forbedre arbeidsflyten innen radiologien.12 Samtidig har studier og rapporter illustrert behovet for bedre kommunikasjon og en endringskultur på arbeidsplassen for å forbedre praksisen med berettigelsesvurdering blant radiografer.12,20 Radiografer fungerer normalt som «portvoktere» i berettigelsesprosessen: I dette tilfellet refereres det til radiografens ansvar med å informere radiologen eller henviser hvis henvisninger mistenkes å være uberettiget.12 Forskning viser i tillegg at radiografer er effektive og nøyaktige når de tildeler protokoller til CT- og MR-undersøkelser, 17,18 som vi betrakter som en del av arbeidet med vurdering av henvisninger. Forskning har også vist at videreutdanning og ledende yrkesroller assosieres med høyere radiografprestasjoner i henvisningsvurderingen.22 Det er imidlertid stort sett ukjent hvordan institusjoner utnytter radiografarbeidsstyrken til vurdering av henvisninger og hvordan arbeidet organiseres for dette formålet. Denne studien identifiserer faktorer ved arbeidsplassen som tilrettelegger for radiografers vurdering av henvisninger til medisinsk bildediagnostikk.

Metode
Dette er en kvalitativ studie basert på fenomenologiske ideer,23 som muliggjorde tolkning av menneskelig levd erfaring gjennom transkriberte tekster fra dybdeintervjuer. Etisk godkjenning ble gitt av norsk senter for forskningsdata (NSD) under godkjenningsnummer 781462. Data tilknyttet studien ble trygt oppbevart til enhver tid.

Utvikling av intervju-temaguide
En temaguide (tabell 1) ble utviklet ved hjelp av et intervjurammeverk av Kallio et al.24 Guiden besto av 15 spørsmål om deltakernes demografi, henvisningsvurdering, arbeidsmengde, teamarbeid og kommunikasjon. Sammen med et tillegg på 20 relevante nøkkelord sørget guiden for koherens på tvers av de enkelte intervjuene. Temaguiden besto hovedsakelig av åpne spørsmål, som gjorde det mulig for deltakerne å uttrykke sine oppfatninger og erfaringer. Temaguiden ble testet gjennom et 60 minutters pilotintervju med en radiograf som jobber i Norge, i forkant av datainnsamlingen. Pilottesten hadde til hensikt å se om de aktuelle temaene ville bli tilstrekkelig undersøkt av det foreslåtte innholdet i temaguiden, og om rekkefølgen og flyten av spørsmålene ville passe til samtalen. Testen førte ikke til ytterligere endringer, og pilotintervjudata ble ikke inkludert i de endelige resultatene.

Rekruttering av deltakere
Deltakere ble rekruttert ved hjelp av bekvemmelighetssampling25 som følge av to poster lagt ut via førsteforfatterens LinkedIn-profil. Videre rekruttering skjedde gjennom snøball-sampling,26

da to deltakere ble fortalt om prosjektet av sine forbindelser som hadde sett LinkedIn-posten(e). En internasjonal rekrutteringstilnærming ble valgt fordi det, så vidt vi vet, er et begrenset antall radiografer som er spesifikt opplært i og for tiden utfører arbeidsoppgaven med å vurdere henvisninger for å rettferdiggjøre og autorisere bildediagnostikk. Selv om de endelig rekrutterte deltakerne bare var fra to land (Norge og Storbritannia), var inkluderingen aldri begrenset til kun disse to landene. LinkedIn-postene ble overvåket med hensyn til personvern og åpenhet, og overholdt nettstedets vilkår for bruk. Tolv mulige kandidater kontaktet vår korresponderende forfatter, men bare fem av disse samsvarte med inklusjonskriteriene (se tabell 2) og hadde mulighet til å gjennomføre intervju. De endelige utvalgte deltakerne mottok et detaljert informasjonsbrev og returnerte et signert samtykkeskjema før intervjuet.

Datainnsamling
Totalt fem radiografer ble intervjuet mellom 5. oktober og 30. november 2020. De dyptgående nettbaserte videointervjuene fulgte en semi-strukturert tilnærming. Dette ble oppnådd ved kombinasjonen av en temaguide med spontan samtale, i tillegg til oppfølgings-spørsmål der dette var naturlig. Størrelsen på utvalget (deltakergruppen) ble styrt av oppfattet tematisk metning, hvor metningen utgjorde «informasjonskraften» som er kritisk for å oppnå studiens mål.27 Intervjuer ble derfor gjennomført til det ikke dukket opp nye temaer. Hver deltaker ble intervjuet for seg, og temaguiden ble brukt jevnt gjennom alle intervjuene. Intervjuene varte mellom 50 og 75 minutter.

Dataanalyse
Intervjutranskripsjonene ble importert inn i en programvare for kvalitativ dataanalyse (NVivo12, 2019). Programvarer, som NVivo, fremmer åpenhet i dialogen mellom forsker og tekstuell data, samtidig som det kan styrke kreativiteten.28

Systematisk tekstkondensering29 ble brukt i prosessen hvor transkripsjoner ble kodet for å skape temaer. Se eksempel på hvordan en meningsbærende enhet ble kondensert og tildelt en kode i tabell 3. Intervjuene ble primært transkribert og kodet av studiens førsteforfatter, men relevante seksjoner ble dobbeltsjekket og gjennomgått med medforfatterne. Gjennom d
Gå til mediet

Flere saker fra Hold Pusten

Et sikkert vårtegn er når setningen «er du klar for vårens vakreste eventyr» dukker opp.
Hold Pusten 27.03.2024
I offentlig sektor har pensjon tradisjonelt blitt sett på som «utsatt» lønn.
Hold Pusten 27.03.2024
Arbeidsmiljøloven er grunnleggende for arbeidslivet i Norge og gjelder for alle arbeidsforhold, inkludert ansatte i helsesektoren.
Hold Pusten 07.02.2024
Hold Pusten 18.12.2023
Sammendrag Innledning: Deltakelse i aktiviteter som bidrar til kontinuerlig profesjonell kompetanseutvikling (KPK) er viktig for å kunne utføre et forsvarlig radiograffaglig arbeid i stadig utvikling.
Hold Pusten 20.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt