Din Hørsel
18.02.2022
Mange med nedsatt hørsel er helt avhengige av andres hjelp for å kommunisere i vårt digitale samfunn. Telefonen blir ofte løsningen - eller problemet.
DOKTORGRAD. Elisabeth Svinndal har doktorgrad på yrkesdeltakelse og hørselstap og jobber nå som seniorrådgiver
livet. Fornektelse kan være en del av sorgprosessen, men vi må likevel snakke om den. Hvis vi velger å skjule eget hørselstap, bagatellisere problemene eller lar være å be om at andre tar hensyn, bidrar det til at hørselstapet blir usynlig og usynliggjort overfor omverden, understreker Vale.
Banebrytende doktorgrad
Audiopedagog og seniorrådgiver Elisabeth Svinndal i Statped kjenner igjen mange av problemstillingene knyttet til disse barrierene. I 2018 tok hun doktorgrad på yrkesaktive med hørselstap, et forskningsfelt som var og fortsatt er lite belyst i Norge. Her dokumenterte hun blant annet et klart underforbruk av hjelpemidler og annen tilrettelegging.
Skjev fordeling
Svinndal så at hørselshemmede får mindre - faktisk halvparten - av den tilretteleggingen hele gruppen av arbeidstakere med funksjonsnedsettelser får på jobb. Dette kom fram ved å sammenligne egne forskningsdata med statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
- 56 prosent av hele gruppen arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne har en tilrettelagt arbeidsplass, viser SSB-tall. Mine data viste at 23 prosent av arbeidstakere med hørselstap har det samme. 31 prosent av de som ikke har tilrettelegging på jobb på grunn av hørselen, mener de har behov for det. Til sammenligning svarte 16 prosent av hele gruppen i SSBs materialet det samme, så her har vi en veldig skjev fordeling av tiltak og tilrettelegging, påpeker Svinndal.
Hvorfor det er slik, kan hun ikke gi noe sikkert svar på utfra egne forskningsdata.
- Handler det om arbeidsgivere som ikke vil, eller handler det om arbeidstakere som ikke har spurt? Og hvis de ikke har spurt, hva er årsaken til dette? undrer Svinndal.
Tap av sosial kapital
Utenlandske studier kan gi noen svar og forklaringer som er relevante. En barrieremodell utviklet av amerikanske forskere for noen år siden rimer godt med Svinndals erfaringer med hørselshemmede i arbeidslivet. Én av barrierene i modellen handler om sosial kapital, altså den støtten, tryggheten og tilliten vi opplever i et sosialt nettverk, for eksempel på jobb.
- Hvis du er redd for å tape sosial kapital ved å be om noe som ikke andre på arbeidsplassen får, avtar sannsynligheten for at du ber om tilrettelegging. Dette bunner i en frykt for å miste anseelse og respekt blant kolleger. Jobber du i kontorlandskap og har behov for skjerming på grunn av støy o
Gå til medietlivet. Fornektelse kan være en del av sorgprosessen, men vi må likevel snakke om den. Hvis vi velger å skjule eget hørselstap, bagatellisere problemene eller lar være å be om at andre tar hensyn, bidrar det til at hørselstapet blir usynlig og usynliggjort overfor omverden, understreker Vale.
Banebrytende doktorgrad
Audiopedagog og seniorrådgiver Elisabeth Svinndal i Statped kjenner igjen mange av problemstillingene knyttet til disse barrierene. I 2018 tok hun doktorgrad på yrkesaktive med hørselstap, et forskningsfelt som var og fortsatt er lite belyst i Norge. Her dokumenterte hun blant annet et klart underforbruk av hjelpemidler og annen tilrettelegging.
Skjev fordeling
Svinndal så at hørselshemmede får mindre - faktisk halvparten - av den tilretteleggingen hele gruppen av arbeidstakere med funksjonsnedsettelser får på jobb. Dette kom fram ved å sammenligne egne forskningsdata med statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
- 56 prosent av hele gruppen arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne har en tilrettelagt arbeidsplass, viser SSB-tall. Mine data viste at 23 prosent av arbeidstakere med hørselstap har det samme. 31 prosent av de som ikke har tilrettelegging på jobb på grunn av hørselen, mener de har behov for det. Til sammenligning svarte 16 prosent av hele gruppen i SSBs materialet det samme, så her har vi en veldig skjev fordeling av tiltak og tilrettelegging, påpeker Svinndal.
Hvorfor det er slik, kan hun ikke gi noe sikkert svar på utfra egne forskningsdata.
- Handler det om arbeidsgivere som ikke vil, eller handler det om arbeidstakere som ikke har spurt? Og hvis de ikke har spurt, hva er årsaken til dette? undrer Svinndal.
Tap av sosial kapital
Utenlandske studier kan gi noen svar og forklaringer som er relevante. En barrieremodell utviklet av amerikanske forskere for noen år siden rimer godt med Svinndals erfaringer med hørselshemmede i arbeidslivet. Én av barrierene i modellen handler om sosial kapital, altså den støtten, tryggheten og tilliten vi opplever i et sosialt nettverk, for eksempel på jobb.
- Hvis du er redd for å tape sosial kapital ved å be om noe som ikke andre på arbeidsplassen får, avtar sannsynligheten for at du ber om tilrettelegging. Dette bunner i en frykt for å miste anseelse og respekt blant kolleger. Jobber du i kontorlandskap og har behov for skjerming på grunn av støy o
