Fjell og Vidde
13.02.2024
Vinden suser forbi og drar med seg kalde gufs idet vi stiger ut fra hytta. En kullsort ravn trosser naturkreftene og leker seg. Ifølge Yr er det 15 meter pr. sekund i kastene. Det uler i pipa.
Sikten kunne også vært betydelig bedre.
Planen var egentlig å gå videre mot Storkvolvbua. Men avreisen utsettes stadig. Til slutt har vi blitt så lenge at vi like godt bestemmer oss for å bli værende på Storeskag.
Alle eventyrere med respekt for seg selv har ligget værfast nå og da. Og med henholdsvis Nansen og Amundsen avbildet på hvert vårt skipar, kan heller ikke vi være noe dårligere.
Dessuten er den nye DNT-hytta, som ble åpnet høsten 2022, et forlokkende sted å bli værende én dag til.
RØDMENDE FJELL
Vår lille ekspedisjon startet like før solnedgang kvelden i forveien. I kald luft og med klar himmel over oss spente vi på oss skiene og labbet i vei under to store sekker. Det gikk ikke mange stavtakene før Rundemellen (1345 moh.) og de andre fjellene begynte å rødme i horisonten. Dagen gled gradvis over til natt, og med ett gikk vi med små hodelykter i måneskinn mens stjernene glitret over oss.
- Her pleide vi å gå innover på ski hver påske da jeg var yngre, forteller Åste engasjert.
Hun har vokst opp på en gård like ved og har mange barndomsminner fra dette landskapet. Derfor vekkes mange gode minner til liv når vi beveger oss innover viddene og stølsmiljøet mot høyreiste Skaget (1685 moh.).
GOD PLASS
Idet vi passerer stølene på Vesleskag og runder foten av Skaget, får vi plutselig den friske vinden midt i fleisen. Heldigvis er det ikke langt igjen.
Spenningen er til å ta og føle på når vi passerer den siste høyden og nærmer oss stavtak for stavtak. Som to urbane mennesker med livet på stell har vi selvfølgelig vært tidlig ute og forhåndsbooket to senger allerede flere uker i forveien av frykt for å ikke få plass.
Det viser seg fort å være overdrevet. - Burde vi ikke kunne se hytta nå? spør jeg og stirrer ut i tussmørket.
- Jeg ser i
Gå til medietPlanen var egentlig å gå videre mot Storkvolvbua. Men avreisen utsettes stadig. Til slutt har vi blitt så lenge at vi like godt bestemmer oss for å bli værende på Storeskag.
Alle eventyrere med respekt for seg selv har ligget værfast nå og da. Og med henholdsvis Nansen og Amundsen avbildet på hvert vårt skipar, kan heller ikke vi være noe dårligere.
Dessuten er den nye DNT-hytta, som ble åpnet høsten 2022, et forlokkende sted å bli værende én dag til.
RØDMENDE FJELL
Vår lille ekspedisjon startet like før solnedgang kvelden i forveien. I kald luft og med klar himmel over oss spente vi på oss skiene og labbet i vei under to store sekker. Det gikk ikke mange stavtakene før Rundemellen (1345 moh.) og de andre fjellene begynte å rødme i horisonten. Dagen gled gradvis over til natt, og med ett gikk vi med små hodelykter i måneskinn mens stjernene glitret over oss.
- Her pleide vi å gå innover på ski hver påske da jeg var yngre, forteller Åste engasjert.
Hun har vokst opp på en gård like ved og har mange barndomsminner fra dette landskapet. Derfor vekkes mange gode minner til liv når vi beveger oss innover viddene og stølsmiljøet mot høyreiste Skaget (1685 moh.).
GOD PLASS
Idet vi passerer stølene på Vesleskag og runder foten av Skaget, får vi plutselig den friske vinden midt i fleisen. Heldigvis er det ikke langt igjen.
Spenningen er til å ta og føle på når vi passerer den siste høyden og nærmer oss stavtak for stavtak. Som to urbane mennesker med livet på stell har vi selvfølgelig vært tidlig ute og forhåndsbooket to senger allerede flere uker i forveien av frykt for å ikke få plass.
Det viser seg fort å være overdrevet. - Burde vi ikke kunne se hytta nå? spør jeg og stirrer ut i tussmørket.
- Jeg ser i
