Norsk Skogbruk
21.10.2020
Kva veg tek skogbruket på Vestlandet? Skogreisinga har resultert i store tilplanta areal i Vestlandsliene. Når vi skal hauste av denne ressursen er det viktig at vi gjer det til riktig tid, både biologisk og økonomisk.
Skogbrukstradisjonane på Vestlandet er prega av hogst og sagbruksverksemd, med liten tanke for skogkultur og etablering av ny skog, før det nesten har vore for seint. Slik har vi drive på frå 1450-talet med oppgangssag, fram til 1850 med eksport av materialar til Europa.
Etter andre verdskrig blei det utarbeidd skogreisingsplanar for alle kommunane på Vestlandet, for å kultivere utmarksareala.
Skogreisingsperioden var prega av stor optimisme og omfattande engasjement. Denne storsatsinga har ført til store areal tilplanta med gran som snart er hogstmogen.
HAUSTING AV GRAN FRÅ SKOGREISINGSPERIODEN
Når vi no skal bygge infrastruktur og utbetre flaskehalsar for hogst av skogreisingsareala, har verda endra seg på mange vis:
Omgrep som hogstklassar er ikkje så kjende for mange av dei nye skogeigarane. Mange fell difor i den ulukksalige si
Gå til medietEtter andre verdskrig blei det utarbeidd skogreisingsplanar for alle kommunane på Vestlandet, for å kultivere utmarksareala.
Skogreisingsperioden var prega av stor optimisme og omfattande engasjement. Denne storsatsinga har ført til store areal tilplanta med gran som snart er hogstmogen.
HAUSTING AV GRAN FRÅ SKOGREISINGSPERIODEN
Når vi no skal bygge infrastruktur og utbetre flaskehalsar for hogst av skogreisingsareala, har verda endra seg på mange vis:
Omgrep som hogstklassar er ikkje så kjende for mange av dei nye skogeigarane. Mange fell difor i den ulukksalige si