Fagpressenytt

I Norge har bergverk lang historie. Kongsberg Sølvverk ble startet i 1623, mens gruvedrifta på Røros kom i gang noen ti-år etter. Båsmo kisgruver var imidlertid en av de nye gruvene, som vokste fram i kjølvannet av gruvene i Sulitjelma på slutten av 1800-tallet.I 1896 begynte driften i Båsmo for alvor, og allerede samme høst ble Båsmo bergarbeiderforening stiftet. Den sagnomsuste agitatoren Hans Berntsen var både en av stifterne, og mannen bak reorganiseringen fire år senere. Berntsen vokste nemlig opp i samme område, i Steinkjønnlia i Rana. I 1897 meldte foreningen seg inn i Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, som tre år seinere ble til Arbeidsmandsforbundet.StreikSommeren 1898 brøt streiken ut. Misnøyen hadde bygd seg opp over lengre tid. Året før hadde verket skiftet eier. Nå var det belgisk kapital som overtok, og med eierskiftet kom det også ny ledelse.Usunne arbeidsforhold, elendige akkordpriser, og en usedvanlig arrogant ledelse, gjorde tilslutt at tålmodigheten var oppbrukt. Den 27. mai 1898 ble det forlangt et tillegg i akkordprisen på 15 øre pr. bormeter.Da var alle akkordborere blitt flyttet sammen i en trang stoll med ekstra dårlig luftveksling. All boring foregikk for hand, og med en meterpris på bare 55 øre var det under de rådende forhold vanskelig å klare en dagsfortjeneste på over 2 kroner.Lø