Sluttrapporter fra to utvalg som har sett på stillingsstrukturer og karriereveier i UH-sektoren har vært ute på høring nå i høst. I april kom det NTNU-interne Munkeby-utvalgets rapport «Dosentløpet som karrierevei», og i mai kom det KD-oppnevnte Underdal-utvalget med sin «Stillingsstruktur ved universiteter og høgskoler».
Jeg leser begge som forsøk på å løse en floke som kan sees som en lang etterdønning av felles lov for universiteter og høgskoler («UH-loven»), opprinnelig fra 1995, og kraftig forsterket gjennom Kvalitetsreformen i 2003 med tilhørende vesentlig revisjon av loven til «UH-loven av 2005».
Floken er altså hvordan stillingsstrukturene skal samordnes når de tidligere universitetenes og høgskolenes oppgavefordelinger og særtrekk etter hvert flyter over i hverandre; i navnet enten ved omgjøringer av høgskoler til universiteter og/eller fusjoner mellom slike, og i gavnet ved at tydelige skillelinjer mellom vitenskapsfeltet og praksisfeltet viskes ut. Det siste skyldes ikke minst eksterne forventinger, krav og rammer: fra eierne (stat og departement), EU, og fra nærings- og arbeidslivet.
Munkeby-utvalgets mandat var å «foreslå en tydelig politikk og mål for bruk av dosentlinjen» ved NTNU. Som egen premiss legger utvalget til grunn at for å lykkes