Selv hadde jeg i år sendt inn en søknad om fysikk-type matematisk modellering av nettverk av nerveceller i synshjernebarken på mus, et tema jeg har forsket på i en 20-års periode finansiert av diverse kilder, også Forskningsrådets og EUs programmer. Jeg ledet, for eksempel, et Forskerprosjekt (FRIPRO) på tematikken fra 2016 til 2020 som fikk toppkarakter 7 da det ble evaluert som en del av FRINATEK, dvs. «matnat»-delen av FRIPRO. Med årets søknad, som jeg personlig synes var enda bedre, gikk det dårligere. Panelet satte bunnkarakteren 4, så lavt at søknaden umiddelbart var ute av dansen.
Bare hos Forskningsrådet må man godta resultatet uten å mukke, uansett hvor slett saksbehandling som er gjort.
Gaute T. Einevoll, NMBU og Universitetet i Oslo
Fagvurderingen var ikke lystelig lesning. Det var åpenbart forfattet av en person som helt sikkert var en ekspert, men ikke på søknadens tema. Ikke bare viste vurderingen mangel på grunnleggende innsikt om modellering, det var også lite godvilje å spore. I vurderingen ble det, for eksempel, stilt det retoriske spørsmålet «hvorfor trenger vi en modell for synshjernebarken på mus når den er så forskjellig fra synshjernebarken på mennesker?».
Dette er jo et spesielt underlig spørsmål i Norge hvor forskning på rotter og mus har brakt heder og ære til landet. Denne innskrenkingen var for øvrig ikke noe som lå i panelets mandat (opplyst av Forskningsrådets saksbehandler i etterkant), og det samme panelet bevilget også midler til forskning på sebrafisk (vel fortjent for øvrig, gratulerer til gode kolleger i Trondheim!) som åpenbart er enda lenger unna mennesket.
Etter at den første frustrasjonen hadde lagt seg og jeg hadde fått utfyllende informasjon fr
