AddToAny

Vil vi redigere genene til ufødte barn?

POPULÆRVITENSKAP: Vi må trå varsomt, det er mye skal klaffe, advarer Gro Vatne Røsland.
Å kunne klippe bort en sykdomsrelatert genfeil allerede i embryostadiet er fristende! Ikke bare vil det åpne muligheten for at flere som ønsker det kan bli foreldre, men kanskje vil og behovet for abort reduseres. Den ultimate gevinsten er at man kan forhindre uhelbredelige genfeil relatert til sykdom hos barn.

Flere anerkjente forskningsinstitusjoner, deriblant National Academy of Sciences i USA, European Society of Human Genetics, samt det britiske bioetikkrådet Nuffield Council anbefalte allerede i 2017 at man burde tillate endringer i kjønnsceller og embryo i de tilfellene der det er eneste mulighet til å unngå alvorlig arvelig sykdom. Dette under forutsetning om at metoden er trygg og underlagt streng regulering.

For prematurt?

I oktober i 2020 vant Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna Nobelprisen i kjemi for sitt arbeide med utvikling av den mye omtalte CRISPR teknikken. Genredigeringsverktøyet «Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats» (CRISPR) overgår andre tilsvarende metoder, spesielt med hensyn på presisjon. Med dette, mener mange at vi er nærmere målet om å kunne utføre trygg genredigering.

Til tross for stort potensial, belyser forskning på dette feltet sårbarheter også med denne metoden. Genredigering blir ofte beskrevet som en «klipp og lim»-endring i arvematerialet vårt. La oss se nærmere på

Les mer

Flere saker fra forskning.no

KRONIKK: Legemidler på ville veier er problematisk. I januar tidligere i år kunne NTNU og SINTEF melde om at det var funnet legemidler som antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard.
forskning.no 15.04.2021
PODCAST: De nylige opptøyene i nordirske byer skyldes ikke brexit og en republikansk begravelse ene og alene. De lojalistiske protestantene føler seg oversett og neglisjert av politikerne. Også av sine egne.
forskning.no 15.04.2021
Hvorfor ble et foster gjemt i graven til en av verdens best bevarte mumier fra 1600-tallet?
forskning.no 15.04.2021
Forskere bak ny studie mener de har funnet en metode for å forutse spredningen av visse typer pollen gjennom en hel sesong.
forskning.no 15.04.2021
Det er flere kvinner enn menn som har fått bivirkningen av vaksinene fra AstraZeneca og Johnson&Johnson. Men sammenhengen er ikke så sterk at man kan utelukke at menn også er i faresonen, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland.
forskning.no 15.04.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt