I sakspapirene står det at det er stort behov for fagfolk med samisk språk-, kultur- og samfunnskompetanse på flere samfunnsområder, særlig lærere i barnehage og grunnopplæring, og helse- og sosialfagarbeidere.
«Fortsatt mangel på fagfolk i disse sektorene vil ha utstrakte negative konsekvenser for vårt samfunn i tiden som kommer», står det i forslaget til vedtak. Et eksempel er at hvis færre får grunnutdanning på samisk vil det bli færre som behersker samisk i akademia, slik at samiske fag svekkes.
Vanskelig å rekruttere til samiske utdannelser
Det finnes samiske barnehagelærer og grunnskolelærerutdanninger, og UiT og Samisk høyskole samarbeider om å utvikle en samisk sykepleierutdanning.
Høsten 2019 var det bare 20 studenter som begynte på de samiske lærerutdanningene, og Sametinget viser til at rekrutteringsvanskene skyldes at det er få elever som både har samisk som førstespråk og tar studiespesialisering på videregående.
Ønsker kvoter
Men Sametinget er også opptatt av at det rekrutteres studenter med samisk språk- og kulturkompetanse generelt til profesjonsutdanningene. I dag har tre læresteder slike opptakskvoter:
Høgskolen i Innlandet: 2 plasser ved bachelor i TV-teknikk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 1 plass på veterinærstudiet
UiT - Norges arktiske universitet: 1 plass på akvakultur, fiskerifag og fiskehelse. 2 plasser på farmasi. 2 plasser på medisin. 2 plasser på odontologi. 3 plasser på rettsvitenskap. 10 prosent av studieplassene innen kvoten for nordnorske søkere er reservert for samiske søkere på helsefaglige profesjonsstudier (her: sykepleier, fysioterapi, ergoterapi, tannpleier, ernæring, bioingeniør, radiografi.) 5 prosent av studieplassene er reservert for samiske søkere på integrert master i teknologiske fag.
Det er opp til hver enkelt institusjon om de vil ha slike kvoter og Sametinget har nå vedtatt å jobbe for at flere innfører det.
Ønsker samisk innhold for politi og journalister
I dag har lærerutdanningene et krav om samisk innhold, og Sametinget ønsker å utvide dette til flere utdanninger. De trekker fram journalistikk, juss og politi.
I dag er det kun Samisk høyskole som har samisk innhold i journalistutdanningen og jusstudenter ved UiT har et obligatorisk samisk emne. Politiutdanningen har ikke noe samisk innhold.
«For Sametinget er det viktig at også journalist- og juristutdanningene ved andre utdanningsinstitusjoner har et samisk innhold. Det samme vil det være for politiutdanningen» står det i sakspapirene.
Image-text:
Sametinget vil arbeide for at flere læresteder innfører kvoter for søkere med samisk bakgrunn i sine studier. Eksempler på slike læresteder kan være NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Nord universitet og Universitetet i Oslo. Foto: Åse M. P. Pulk/Sámediggi
Extra-info:
Fakta Sametinget er et selvstendig folkevalgt organ og er det representative talerøret for samene. Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som særlig angår den samiske folkegruppen. Sametinget er den fremste premissgiveren i utforming av statens samepolitikk og et rådgivende organ i samepolitiske spørsmål.
